Ressurser

Trykk på en lenke under for å gå direkte til kapittelet:

Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2020
Veikart for innovasjon av velferdsteknologi — erfaringer fra seks velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner
Nordisk perspektiv
Kunnskapsbaser og tjenester
Service- og interesseorganisasjoner
Litteratur

Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2020

Helsedirektoratets rapport Velferdsteknologi – Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (åpnes i nytt vindu) tar opp universell utformingsaspektet i forbindelse med velferdsteknologi: «Utforming av velferdsteknologiske løsninger må bygge på prinsipper for universell utforming». Videre skrives det at «velferdsteknologiske løsninger kan i enkelte tilfeller være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer – uten behov for bistand. I svært mange tilfeller benyttes velferdsteknologiske løsninger i en større sammenheng, f.eks. der signaler hjelpemiddelet sender ut må følges opp av brukeren selv eller andre. I sin enkelhet eller sin kompleksitet gir teknologi et behov for interaksjon mellom kunnskap, produkt, teknologi og organisering». Med andre ord vil utforming av teknologien være sentralt for å sikre at brukerne er mest mulig selvhjulpne; universell utforming vil være et viktig verktøy for å oppnå dette.

Flere rapporter kan lastes ned her (åpnes i nytt vindu)

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi — erfaringer fra seks velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner

Et eksempel på spredning av informasjon om nye løsninger er rapporten Veikart for innovasjon av velferdsteknologi (Stavanger, Randaberg, Lyngdal, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy; åpnes i nytt vindu). Rapporten ble utarbeidet av Sintef og Nova for KS. Den ble laget for å finne gode eksempler på erfaringer fra prosjekter som viser hvordan velferdsteknologi drives frem praksis, for slik å bidra til å øke kunnskapen om hvilke muligheter som finnes, og samtidig legge til rette for vellykkede prosesser i norske kommuner.

Deres bakgrunn var situasjonen i kommunene i Norge, men utfordringene vil være de samme som i Norden – og andre europeiske land:

  • nye, yngre brukergrupper
  • flere eldre med hjelpebehov
  • knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell
  • manglende samhandling og medisinsk oppfølging
  • mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov

Etter å ha studert seks norske kommuners erfaring fant man at bruk av velferdsteknologi må forankres på flere nivåer i de kommunale organisasjonene for å være vellykket. Som den nordiske rapporten fant man at det er nødvendig å inkludere alle interessenter tidlig i prosessene (her definert som brukere, pårørende, kommunalt ansatte og leverandører). Det er også viktig å definere tydelig hva man ønsker å oppnå gjennom bruk av teknologien og sørge for at aktørene er kjent med målsettingen. I tillegg er det viktig med god kommunikasjon mellom alle berørte både innenfor og utenfor kommunen. Siden alle berørte har ulike utgangspunkt, erfaringsbakgrunn og kompetanse, er det nødvendig å ha utgangspunkt i brukerbehovene og deres ønsker og ressurser. Endelig er det viktig å ha god oversikt over produktenes muligheter og begrensninger.

En av de begrensningene som nevnes er at det meste av teknologien er designet og utviklet med tanke på yngre brukere, både de med og uten nedsatt funksjonsevne. Den er derimot ikke brukbar for mange eldre og personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Det må derfor fokuseres på at teknologien skal være tilpasset individuelle behov og evner, være sikker og ha en akseptabel kostnad, ved siden av å oppfylle krav om personvern. Andre egenskaper er størrelse, grad av selvforklarende bruksmåte, ha god responstid og lite tekniske feil. Et aspekt av de siste kravene er at teknologien må kunne brukes i mørke, om natten.

Et annet poeng i rapporten er at teknologi i seg selv bare kan løse avgrensede oppgaver, det først når den blir brukt på nye måter for å løse velferdstjenester og -oppgaver at den bidrar til innovasjon. Et viktig tiltak da er derfor behovsdrevet innovasjon. En forutsetning er at man forstår brukernes fremtidige behov, og bruker denne som utgangspunktet for design og utvikling av produkter og tjenester, ved siden av å sørge for god og systematisk brukermedvirkning.

Rapporten definerer tre dimensjoner ved behovsdrevet innovasjon:

  1. Behov: En oversikt krever god kartlegging av interessenter og systematisk brukermedvirkning, gjennom metoder som er enkle og effektive å gjennomføre.
  2. Anvendelse: Etablere kunnskap om markedet gjennom markedssøk og hvordan teknologien faktisk er i bruk, hva slags type egenskaper teknologiske løsninger må ha for å være nyttige, og hvilket kommersielt potensiale teknologien vil ha.
  3. Løsning: På grunnlag av markedssøk over løsninger, analysere hvilke løsninger som best ivaretar behovene. Brukermedvirkning er viktig på alle disse områdene.

I tillegg la Helsedirektoratet vekt på brukermedvirkning i designet av ny teknologi, såkalt behovsrettet innovasjon.  Et av satsingsområdene som fulgte fra Helsedirektoratets side var Satsingsområde 6 (tiltak 14) om å «utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse» (2014-2019). Dette gikk ut på å møte de utfordringer og grenseflater i forhold til hjelpemidler ytet over folketrygden til personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet med satsingen var å sikre at «mulighetsrommet av hjelpemidler over folketrygden i kombinasjon med kommunale tilbud utnyttes slik at det etableres integrerte løsninger basert på individuell tilpasning, samt at det unngås situasjoner der sektorgrenser gir hindringer eller uheldige løsninger for menneskers muligheter til egenmestring og deltakelse i samfunnet».

Nordisk perspektiv

I rapporten Et nordisk perspektiv på universell utforming & hverdagsteknologi (åpnes i nytt vindu) tok man opp hvilke felles utfordringer de nordiske land har når det gjelder velferd, og universell utforming av hverdagsteknologi som del av dette. Utgangspunktet er at man i våre samfunn beveger seg fra en velferdsstat (der innbyggerne mottar goder som sykelønn, trygd og pensjon), til et velferdssamfunn, der den enkelte har ansvar for å ivareta sin egen helse og assistere andre. For å oppnå et samfunn der alle har likeverdig tilgang til tjenester, produkter behøves universell utforming. Fordi teknologi har en viktig og økende betydning er det nødvendig at det fokuseres på universell utforming av dette verktøyet.

De felles utfordringer som de nordiske samfunnene står overfor ble oppsummert av rapporten slik:

  • Press fra demografiske endringer på den nordiske velferdsmodellen — noe som krever inkluderende teknologiske løsninger som løsning gjennom universell utforming, samt aktiv deling av eksempler på god praksis, kunnskap og erfaringer.
  • Det offentlige i de nordiske land legger ikke nok vekt på universell utforming som del av bærekraftstrategien. Derfor trenges det mer nordisk samarbeid om bl.a. standarder og retningslinjer, egne nordiske formøter i internasjonale fora, samt samarbeid om implementeringen i Norden av det kommende EUs Tilgjengelighetsdirektiv (European accesibility act; DIRECTIVE (EU) 2019/882 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 17 April 2019 on the accessibility requirements for products and services; åpnes i nytt vindu), samt styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor gjennom bl.a. veiledning i forbindelse med anskaffelser.
  • Manglende eller utilstrekkelig brukermedvirkning i utviklingsprosesser. Her bør man arbeide for brukermedvirkning tidlig i prosessene.
  • Manglende utnyttelse av samarbeidspotensialet i Norden i forbindelse med nye løsninger innen hverdagsteknologi. Dette krever utvikling og deling av kunnskap om brukerbehov, og bruk av krav om universell utforming ved utlysning av forskningsmidler og lignende.
  • Manglende kunnskap blant innbyggerne om nye løsninger, og derav følgende om universelt utformede produkter, samt tilknyttet opplæring av forbrukerne som del av at man fremmer nye løsninger.
  • Ny teknologi kan føre til uønsket overvåking og økende forskjeller i samfunnet. For å motvirke en slik utvikling må man sikre at personvernet ivaretas, at det ikke følger økte sosiale forskjeller av at man får kommersiell tilgang til ny teknologi, at man sørger for at individtilpassede løsninger ikke svekker satsing på universell utforming og at landene arbeider for at alle skal kunne bruke løsningene.

Nordens Välfärdscenter kom  ut fra de felles nordiske utfordringer med  sju anbefalinger (åpnes i nytt vindu):

  1. For å møte utfordringene de nordiske land har med eldrebølge og mindre barnekull med dertil tilhørende svekket vekst i arbeidsstyrken, må de nordiske land ha velferdsteknologi som et strategisk innsatsområde. (I Danmark beregnes det for eksempel at antall yrkesaktive pr. pensjonist vil falle fra 3,5 i 2010 til 2,5 i 2025 og 2 i 2050). Dette betyr strategiske nasjonale satsinger og ta ansvar for at alle har tilgang til den nye teknologien, uten at det oppstår økonomiske skiller mellom de som har og de som ikke har økonomi til å skaffe seg velferdsteknologi.
  2. De nordiske land må lære av hverandre og samarbeide både når det gjelder holdninger og vilje til å sette av midler til å utprøve teknologien. Det bør etableres faglige nettverk for å oppnå dette.
  3. Det bør settes av nasjonale midler til investeringer, utprøving og prosjekter i kommunene. Et eksempel er ABT-fonden (Anvendt Borgernær Teknologi), på tre milliarder DKK til utprøving og innføring av ny teknologi i det offentlige.
  4. Bruke teknologien for at personer med kroniske sykdommer kan ta ansvar for egen helse, og slik sparer penger for samfunnet. Velferdsteknologi er beregnet å kunnet halvere antall sengeplasser på sykehus.
  5. Bruke teknologien slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan fungere bedre. Dette omfatter brukermedvirkning og tilpasning av teknologiske løsninger.
  6. Åpne for å endre regler og arbeidsrutiner slik at man får maksimal nytte av teknologien. Dette omfatter også brukermedvirkning fra personalets side når teknologi skal tas i bruk. Blant annet må man vurdere endringer i samarbeidsrutiner og fag- og sektorgrenser, organisering og kompetanseoppbygging hos personalet.
  7. Etiske problemer må vurderes, som personvern i forbindelse med sporingsteknologi, mobile trygghetsalarmer og annet.

Kunnskapsbaser og tjenester

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets portal

Emnene dom dekkes er: Hvorfor universell utforming?, Definisjon, Norsk politikk på området, Hvem har plikt til universell utforming?, Lover, Klage på manglende universell utforming?, Utfordringer knyttet til universell utforming, og Historikk.

Demonstrasjonsleiligheten Almas hus

Teknologier og løsninger som vises i Almas hus i Oslo er lagt inn på en nettside med kategoriene Kontakte familie og venner, Huske tid og avtaler, Hverdagsutfordringer, Se på TV og høre musikk, Trene, Stedsorientering, Brannsikkerhet, Råd og tips, og Varsling ved fall.

Ergoterapeutens produktregister

Registeret har en oversikt over leverandører til helsesektoren. Disse er sortert etter type produkt som leverandøren selger. Produktene fins i følgende kategorier: Behandling/ trening, Personlig stell og klær, Forflytning, Kommunikasjon/informasjon/varsling, Transportering (flytting, løfting) og Hjelpemidler for barn.

Helsedirektoratets nettsider om velferdsteknologi i kommuner

Sidene inneholder bl.a. anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger i kommunene, informasjon om felles anskaffelser av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, samt informasjon om pågående utprøving av velferdsteknologiske løsninger.

Kartleggingsbanken.no

Kartleggingsbanken (åpnes i nytt vindu) har verktøy for å samle, vurdere og kvalitetssikre kartleggingsverktøy som kan være nyttige i arbeidet med å sikre gode tjenester til mennesker med utviklingshemning.

NAKUs kunnskapsbank

Nasjonalt kompetansemiljø  om utviklingshemning fungerer som en veiviser til kunnskap om tjenester til personer med utviklingshemninger.

NAVs Hjelpemiddeldatabase

Hjelpemiddeldatabasen viser alle typer produkter som kan være aktuelle som hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige, eller om brukeren selv må dekke utgiftene.

I Hjelpemiddeldatabasen finner du informasjon om hjelpemidler med tilhørende tekniske spesifikasjoner, bilder, brosjyrer og bruksanvisninger som kan være til nytte for personer med nedsatt funksjonsevne

NAVs Kunnskapsbank

Kunnskapsbanken inneholder faglige oppsummeringer, fagartikler og e-læring om mange temaer som er relevante for brukere av Virtuelt visningshjem, herunder stoff om universell utforming, bolig samt tekniske hjelpemidler og andre løsninger.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse bygger opp og spre kompetanse innen demens og alderspsykiatri samt aldring ved utviklingshemning og funksjonshemning.  De har samlet  skalaer, tester, manualer og utredningsverktøy (åpnes i nytt vindu) som kan gi hjelp til å velge velferdsteknologiske løsninger  for mennesker med demens eller utviklingshemning.

Service- og interesseorganisasjoner

Litteratur

På norsk

På engelsk

Hjem

Side oppdatert 11.12.2023

uu av velferdsteknologi i universelt utformede hjem