Universell utforming forklart

Innledning
De syv prinsippene for universell utforming
Universell utforming av velferds- og hverdagsteknologi
Kilder

Innledning

Universell utforming  (uu) er utforming eller tilrettelegging av blant annet produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser og annet på en slik måte at de kan brukes av alle, uten behov for spesiell tilrettelegging. Universell utforming har også et viktig likestillingsaspekt, det er en viktig forutsetning for at alle skal kunne delta i samfunnet at bygninger, transportmidler, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og andre områder kan benyttes på en likeverdig måte av alle. Målgruppen for universell utforming er derfor alle mennesker, uansett alder, størrelse og ferdigheter.

Tallet 7 lager av en bokhylle med bøker
De 7 prinsippene for universell utforming kan og bør anvendes på de fleste samfunnsområder fra fysiske omgivelser til produkter, tjenester og informasjon.

Universell utforming er definert i norsk lovgivning som: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.» (§ 17 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven; åpnes i nytt vindu).

I 1997 ble begrepet utdypet ved de syv prinsippene for universell utforming. Disse prinsippene er laget for både å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen.

De ble utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Centre of Universal Design ved North Carolina State University (åpnes i nytt vindu) i USA i 1997, og har vært en viktig referanse for å utarbeide universelle løsninger.

De syv prinsippene for universell utforming

1. Like muligheter for bruk

Definisjon: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
Retningslinjer:

  • Gi alle brukergrupper samme muligheter til bruk. Alltid like løsninger når det er mulig. Unngå segregering og stigmatisering av brukere.
  • Likeverdige hvis like ikke er mulig.
  • Mulighet for privatliv, sikkerhet og trygghet for skal være tilgjengelig for alle.
  • Gjør utformingen tiltalende for alle brukere.

2. Fleksibel i bruk

Definisjon: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
Retningslinjer:

  • Muliggjøre ulike valg av metoder for bruk.
  • Skal tjene både høyre- og venstrehåndsbruk.
  • Lette brukerens nøyaktighet og presisjon.
  • Muliggjøre ferdigheter som samsvarer med brukerens tempo.

3. Enkel og intuitiv i bruk

Definisjon: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
Retningslinjer:

  • Eliminere unødvendig kompleksitet.
  • Være i overensstemmelse med brukernes forventninger og intuisjon.
  • Tjene et vidt spekter av lese-, skrive og språkferdigheter.
  • Arrangere informasjonen konsist i forhold til virkeligheten.
  • Muliggjøre effektive og raske tilbakemeldinger i løpet av og etter at oppgaven er utført.

4. Forståelig informasjon

Definisjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
Retningslinjer:

  • Bruke forskjellige måter (bilde, verbal, taktil) for en bred presentasjon av essensiell informasjon.
  • Muliggjøre adekvate kontraster mellom essensiell informasjon og deres omgivelser.
  • Maksimere ”lesbarheten” av essensiell informasjon.
  • Muliggjør kompatibilitet med forskjellige typer teknikker og innretninger, til bruk for mennesker med sensoriske begrensninger.

5. Toleranse for feil

Definisjon: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
Retningslinjer:

  • Arrangere elementene på en slik måte at en minimaliserer farer og feil; mest brukte elementer, mest tilgjengelige; farlige elementer elimineres, isoleres eller skjermes.
  • Sørge for advarsler om farer og feil.
  • Sørge for anordninger for feilsikkerhet.
  • Ikke oppmuntre til utilsiktede handlinger på områder som krever årvåkenhet.

6. Lav fysisk anstrengelse

Definisjon: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
Retningslinjer:

  • Tillate brukeren å opprettholde nøytral kroppsstilling.
  • Bruke rimelig betjeningsstyrke.
  • Minimalisere gjentakende handlinger.
  • Minimalisere vedvarende fysisk kraft.

7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

Definisjon: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
Retningslinjer:

  • Muliggjøre en klar synslinje til viktige elementer for både stående og sittende brukere.
  • At det er bekvem rekkevidde til alle komponenter for stående og sittende brukere.
  • Muliggjør variasjon i hånd- og gripestørrelse.
  • Tilrettelegge nok rom for bruk av hjelpemidler og personlig assistanse.

Universell utforming av velferds- og hverdagsteknologi

Hverdags- og velferdsteknologi spiller en økende rolle i vår hverdag. Tilbudet fra kommunene som del av velferdsstaten er også økende. Dette skjer ikke minst med henblikk på den demografiske utviklingen med en økende aldrende befolkning. Men velferdsteknologi er viktig for innbyggere i alle aldre. For eksempel har rundt 20 % av befolkningen funksjonsnedsettelser. Økt bruk og satsing på IKT og velferdsteknologi står sentralt i regjeringens handlingsplan for universell utforming som ble lansert i 2016. Dette stiller krav til nye og helhetlige teknologiske løsninger, kommunikasjon mellom ulike løsninger, og boliger der de tekniske løsninger kan fungere på best mulig måte for den enkelte og samtidig i seg selv er tilgjengelige boenheter.

Den økende andelen eldre stiller flere og nye krav til velferdsteknologiske løsninger både innenfor helsesektoren og i byggsektoren, ved siden av ansettelse av helse- og omsorgspersonell, utbygging av sykehjem og omsorgsboliger.

I 2017 var det 282.302 registrerte brukere av omsorgstjenester og det ble brukt 142.937,39 årsverk. Av de registrerte brukerne fikk 90 .924 hjemmesykepleie, 63.107 både praktisk hjelp og hjemmesykepleie, mens 32.733 hadde langtidsopphold i institusjon (Statistisk sentralbyrå 2019). Ifølge Sintef er det forventet at det innen 2020 er ca. 1.000.000 pensjonister i Norge. En annen beregning viser at det vil være en dobling av andel nordmenn over 67 år i løpet av de neste 30 årene, fra 600.000 i dag til ca. 1,2 millioner.

Det er forventet at eldre ønsker å bo lenger i egen bolig, og tilsvarende vil boligutviklere se på nye velferdsteknologiske nyvinninger for å utvide servicetilbudet i nye boligprosjekter. Parallelt vil det være behov for betydelige oppgraderinger av velferdsteknologiske løsninger i eldre boligmasse. I tillegg er det som nevnt viktig å være klar over at velferdsteknologi og spørsmål om gode brukergrensesnitt ikke bare handler om eldre, men også personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldersgrupper.

Et annet viktig krav er oppbygging av tilstrekkelig kompetanse hos bestillere av velferdsteknologiske løsninger, blant annet å sette krav om, og ha kunnskap om behov for universell utforming av løsningene, ved siden av styrking av brukernes egen kontroll og innflytelse.

Universell utforming er en forutsetning for likeverdig tilgang til fysiske omgivelser, produkter, tjenester og informasjon, og for et likestilt samfunn. Det er nødvendig å gjennomføre universell utforming allerede ved planlegging og utforming av produkter og tjenester for at alle skal kunne delta og bidra i samfunnet og teknologi spiller en sentral rolle her. I tillegg til hjelpemidler som er individuelt rettet, er velferdsteknologi et viktig tillegg blant annet for å redusere behovet for hjelpetjenester.

En annen viktig faktor er å sørge for god brukermedvirkning i utvikling av løsningene. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud (Helsedirektoratet; åpnes i nytt vindu).

Kilder 

Hjem

uu av velferdsteknologi i universelt utformede hjem