Oversikt over standarder

Lyspære, tannhjul, stikkontakt og skiftnøkler
Standarder er felles ”oppskrifter” på hvordan noe skal lages. I dagliglivet er vi omringet av standardiserte gjenstander overalt.

Les gjerne om standardiseringsprosessen på Standard Norges nettside.

Denne delen av Virtuelt Visningshjem er svært teknisk. Den er rettet mot dem som i sitt arbeid for universell utforming kommer i kontakt med tekniske definisjoner i planlegging og gjennomføring av boligprosjekter. Trykk på en lenke under for å gå direkte til kapittelet:

Generelt
Fallalarmer og detektorer
Trygghetsalarmer
Vaktteknologier
Roboter
Helsemonitorering
Helseinformatikk
Medisinsk utstyr
Sporingsteknologi
Ergonomi
Bygninger og uteområder
Smarthusteknologi
Brann og sikkerhet
IKT
IKT-sikkerhet
Brukervennlighet
Omsorgstjenester

Generelt

Relevant standard er:

Denne standarden stiller krav til virksomheter for at de skal kunne utforme, utvikle og distribuere produkter, varer og tjenester slik at så mange brukere som mulig, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, skal kunne ha tilgang til, forstå og bruke dem. Denne standarden formidler krav og anbefalinger for at en virksomhet kan utvide sitt kundegrunnlag ved å identifisere forskjellige behov, kjennetegn, kapabiliteter og preferanser, ved direkte eller indirekte brukermedvirkning og ved å anvende kunnskap om universell utforming i sine prosedyrer og prosesser.

Denne standarden spesifiserer krav som gjør en virksomhet i stand til å oppfylle relevante lovbestemte og lovfestede krav i forhold til dens produkter, varer og tjenester. Kravene i standarden er generiske og er ment å kunne tilpasses alle relevante deler av virksomhetene, uansett type, størrelse eller produkter, varer og tjenester de formidler.

Standarden fremmer tilgjengelighet ved å følge en tilnærming basert på universell utforming av alminnelige produkter, varer og tjenester og interoperabilitet mellom disse og tekniske hjelpemidler. Standarden formidler ikke tekniske designspesifikasjoner og innebærer ikke ensartethet i design eller funksjonalitet i produkter, varer og tjenester.

Fallalarmer og -detektorer

Relevant standard er:

Denne standarden etablerer en normativ definisjon av kommunikasjonen mellom verktøy for selvstendig liv og styringsansvarlige (for eksempel mobiltelefoner, PCer, personlige helseapplikasjoner og annen maskinvare) på en måte som tillater «plug-and-play» mellom de ulike typer maskinvare.

Trygghetsalarmer

Standard Norge etablerte i 2014 en nasjonal komité SN/K 554 Digital trygghetskjede for alarmer. Komiteen skal følge det europeiske arbeidet i CEN/TC 431 med utvikling av en europeisk standard for ‘Service Chains for Social Care Alarms’.

Det er interesse for utviklingen av en internasjonal standard for trygghetsalarmer for å sikre kommunikasjon mellom tekniske løsninger og et enhetlig bestillersystem. Dette vil øke sikkerheten og forutsigbarheten for brukerne. Universell utforming er viktig å integrere i løsningene for økt sikkerhet og trygghet.

Trygghetsalarm som armbånd. Tryggehstalarm som halssmykke.

Vaktteknologier

Universell utforming vil ikke være så relevant for utstyret som skal monteres av eksperter, men alarmer som skal utløses av bruker må være universelt utformet. De mest relevante standardene som er tilgjengelige er ikke spesifikt rettet mot velferdsteknologi. Relevante standard er:

Standarden stiller krav til grunninstallasjon i boliger for beboere uten spesielle behov. Grunninstallasjonen omfatter infrastruktur (plass i sentraler, trekkerør og bokser) og funksjonelle krav. Standarden legger også opp til mulighet for fortløpende oppgradering etter behov, da for å kunne omfatte/dekke:

        • oppgradering av installasjon i takt med utvikling av ny teknologi
        • krav til universell utforming
        • anvendelse av elektroniske hjelpemidler innenfor helse og omsorgstjenester (velferdsteknologi)
        • styring og automatisering av tekniske bygningsinstallasjoner til belysning, varme, ventilasjon, overvåkning/måling og alarm

Standarden er ikke spesielt knyttet til velferdsteknologiske løsninger.

Andre relevante standarder er:

Andre vaktteknologier

Denne europeiske standarden angir krav, prøvingsmetoder og ytelseskriterier for kontroll- og signalutstyr for bruk i brannalarmanlegg i bygninger.

Denne europeiske standarden angir krav, prøvingsmetoder og ytelseskriterier for talealarmkontroll og indikatorutstyr til bruk i brannvarslere og brannalarmsystemer installert i bygninger, der alarmsignalene gis i form av tone- eller stemmebeskjed(er) eller begge. Den angir også samsvarsvurdering av utstyret i forhold til kravene i denne europeiske standarden. MERKNAD: De overordnete kravene i et stemmebasert alarmsystem, spesielt når det gjelder hørbarhet og forståelighet, er ikke dekket i denne delen av EN 54. Produsenter bør vurderekrav til et overordnet system som kan påvirke utformingen av utstyret. Slike systemkrav kan bli spesifisert i en annen del av EN 54, i nasjonal lovgivning, koder og standarder eller i kontraktmessige dokumenter.

NEK 400 Bolig er en teknisk spesifikasjon for planlegging, installasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger. Spesifikasjonen er ment for alle som er involvert i en byggeprosess av boliger, dvs. planleggere, installatører, rådgivere, entreprenører, byggherrer, eiere og bruker.

Denne standarden spesifiserer utforming, implementering, idriftsetting og ettersynskrav for et brannvarslings- og alarmsystem (FDAS) som primært er tenkt å gi tidlig oppdagelse av brann og alarmering innen ett eller flere spesifiserte innendørs- eller utendørs områder for å beskytte liv. FDAS omfatter automatisk oppdagelse av brann og manuell igangsetting av en brannalarm med hørbar og visuell advarsel til personer innen oppdagelsesområdet. Denne delen av ISO 7240 spesifiserer også krav til FDAS som kan gi signaler til hørbare varselsystemer i henhold til ISO 7240-19, for å initiere igangsetting av tekniske støttesystemer, slik som faste brannslukkingssystemer, og til andre vernetiltak og tiltak. Beskyttelse av eiendom er ikke en del av denne delen av ISO 7240s omfang. Imidlertid kan kravene i denne standarden brukes som anbefalinger for beskyttelse av eiendom.

Roboter

Roboter for utføring av enkle oppgaver som støvsuging. Det er ikke utarbeidet direkte relevante standarder for bruk av slike løsninger innen velferdsteknologi. Standardene er knyttet til sikkerhetsløsninger, som:

Denne delen av ISO 10218 spesifiserer sikkerhetskrav for integrasjon av industrielle roboter og industrielle robotsystemer som definert i ISO 10218-1, og industrirobotceller. Integrasjonen omfatter:

    1. design, produksjon, installasjon, operasjon, vedlikehold og utfasing av industrielle robotsystemene eller celler
    2. nødvendig informasjon for design, produksjon, installasjon, operasjon, vedlikehold og utfasing av industrielle robotsystemer eller celler
    3. komponenter av industrielle robotsystemer eller celler

Denne delen av ISO 10218 beskriver de grunnleggende farer og faresituasjoner som identifiseres med disse systemene og gir krav til å eliminere eller redusere tilstrekkelig risikoer knyttet til disse farene.

Selv om støy er identifisert som en viktig fare i forbindelse med industrielle robotsystemer, er det ikke tatt i betraktning i denne delen av ISO 10218. Denne delen av ISO 10218 spesifiserer krav til de industrielle robotsystemene som del av et integrert produksjonssystem. Denne delen av ISO 10218 tar ikke spesielt opp farer assosiert med prosesser (for eksempel laserstråling, utkasting av chips, røyk fra sveising). Andre standarder kan være relevante for disse prosessrelaterte farene.

Helsemonitorering

Tekniske systemer for monitorering av helsetilstand  omfatter for eksempel blodsukkermåling, blodtrykksmåling osv. Relevante standarder er:

Denne internasjonale standarden spesifiserer krav til in vitro (i et prøveglass) glukosemonitoreringssystemer som måler glukosekonsentrasjoner i kapillare blodprøver, for spesifikke designverifiseringsprosedyrer og for validering av ytelsen hos målgruppen. Disse systemene er tenkt brukt til egenmonitorering av ikke-spesialister for å håndtere diabetes mellitus . Denne internasjonale standarden kan benyttes av produsenter av slike systemer og andre organisasjoner (for eksempel regulerende myndigheter og samsvarsvurderingsvirksomheter) som er ansvarlige for vurdering av slike systemer.

Standarden spesifiserer en prosess for at produsenter skal kunne identifiserer farer assosiert med medisinsk utstyr, inklusive in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr, for å estimere og evaluere tilknyttede risikoer, å kontrollere disse risikoene og å overvåke effektiviteten av kontrollene. Kravene i ISO 14971:2007 kan benyttes i alle stadier av livssyklus til medisinsk utstyr.

Dette er en elektroteknisk spesifikasjon utarbeidet av IEC teknisk komite 64: Elektriske installasjoner og beskyttelse mot elektrisk sjokk. Den har status som grunnleggende sikkerhetspublikasjon og grunnleggende referansedokument for en rekke elektrotekniske normer som spesifiserer beskyttelsestiltak mot elektriske sjokk. NEK IEC 60479-1 omhandler terskelen for ventrikkelflimmer som er den viktigste dødsårsaken på grunn av strømgjennomgang i kroppen. Analyse av ny forskning hvor hjertefysiologi og terskelen for ventrikkelflimmer er sett i sammenheng, har gitt en forbedret forståelse av virkningen de viktigste fysikalske parametere og da spesielt varigheten av strømgjennomgangen.

Det vil med økte muligheter for fjernmonitorering  eller avstandsoppfølging av helsetilstand og økt vektlegging på at eldre og andre brukergrupper skal kunne bli hjemme, være nødvendig med flere standarder. Blant annet vil det med økt bruk av velferdsteknologi være behov for standarder som sikrer kommunikasjon mellom f.eks. sensorer og mottakere når en person beveger seg ut av egen bolig og oppholder seg andre steder, ved siden av standardiserte krav til utstyret. Universell utforming vil være sentralt for å sikre at alle brukere kan benytte systemene, for eksempel lydbasert informasjon som alternativ for målere.

Universell utforming vil ikke være så relevant for utstyret som skal monteres av eksperter, men alarmer som skal utløses av bruker må være universelt utformet.

Helseinformatikk

Størrelsen og kompleksiteten for helseinformatikksystemene som er i bruk i dag, fører til at mange allmenne problemstillinger fra andre standardiseringskomitéer tas inn i helsesektoren.

Problemstillingene er for eksempel knyttet til virksomhetsarkitektur, sikkerhet, sosiale medier, nettskyanvendelser, åpen tjenestearkitektur og utlisensiering. En del av dette er også relevant for velferdsteknologi. Sentrale standarder er:

 Dette europeiske standardutkastet spesifiserer en prosedyre for registrering av kodesystemer som brukes i alle former for helseomsorg. Den spesifiserer også allokering av et unikt Helseomsorgs Kodeskjema Designator (HCD) til hvert registrerte kodingsskjema. En kodeverdi kan derfor gis en utvetydig betydning ved å kople den til en HCD. Metoden der en HCD og en kodeverdi koples sammen er ikke definert i denne standarden. Denne koplingen oppnås på enhver måte som er passene for bruken av syntaksen.

Denne europeiske standarden formidler en struktur til hjelp for representasjon f.eks. av systematiske termer eller kodingssystemer for bestemte typer eiendom, samt bestemte former for kvantitet i laboratoriemedisin. Strukturen for representasjon er ment å forenkle utvetydig kommunikasjon av meldinger som inneholder informasjon om egenskaper.

Denne europeiske pre-standarden er laget for å forbedre autentisering av individuelle brukere av helserelaterte IKT-systemer, ved å styrke de automatiske autentiseringsprosedyrene som er assosiert med styring av brukeridentiteter og passord, uten å måtte benytte tilleggsmaskinvare. Denne europeiske prestandarden kan brukes til alle informasjonssystemer innenfor helsemiljøet som behandler eller lagrer sensitiv og identifiserbar helseinformasjon om personer, som bruker passord som eneste form for autentisering av bruker, dvs. bekrefter en brukers identitet.

Formålet med denne europeiske standarden er å etablere karakteristikker og samsvarsregler som trenges til syntetisk å beskrive, ved dens globale kategoristruktur (noen få semantiske kategorier på høyt nivå og deres organisering, i stedet for tusenvis av termer), organisering og innhold i et terminologisk system innen helse, for å støtte utveksling av meningsfulle helseinformasjon mellom alle terminologiske systemer, herunder nasjonale og internasjonale klassifiseringer eller kodingssystemer for helseomsorg, og bruker forskjellige nasjonale språk i Europa.

Dette dokumentet er tenkt å brukes av aktører innen design, utvikling, anskaffelse, bruk og monitorering av helseomsorgsrelatert informasjon og informasjonssystemer. Den formidler en lise over måleenheter som skal brukes for å gjengi verdier av målbare kvantiteter innen helsevitenskap. Det Internasjonale Enhetssystemet danner grunnlaget for denne EN. Enheter med deres assosierte typekvantitet er ordnet etter størrelse i Tabell 1,2 og 4 (Paragraf 5) og i Annex A. Forskjellige kvantitetstyper kan passe til en gitt kombinasjon av komponenter og systemer. Ofte er de forskjellige kvantitetene konverterbare og eksempler på slik interkonverterbarhet er gitt i Anneks C. Tabeller for konverteringsfaktorer (Anneks A) er gitt for enheter i bruk i SI enheter eller deres flere slike.

Hovedmålet med denne internasjonale standarden er å støtte sikker overføring av flertallet av hierarkiske helseklassifiseringssystemer mellom organisasjoner og uensartede programvareprodukter. Den skal tjene som kjernerepresentasjon som alle publikasjonsformer kan avledes fra. Standarden er derfor rik nok til unikt å kunne identifisere og beskrive strukturen og de relevante elementene i disse systemene. Standarden er ikke ment å foreskrive betydningen av strukturelle elementer i klassifiseringssystemer. Standarden er ikke ment å være et direkte format for utskrift eller gjennomsyn av innholdet i et klassifiseringssystem. Gjennomsyn og utskrift skal utledes av denne representasjonen ved behandling i ettertid.

Denne standarden vil gi veiledning om hva slags metoder for databeskyttelse som bør benyttes av organisasjoner som er deltakere i internasjonale applikasjoner som omfatter overføring av identifiserbare data om personer på tvers av landegrenser, og som krever samsvar med EUs databeskyttelsesdirektiv.

Denne standarden gir veiledning i databeskyttelse for de som er involvert i internasjonal informatikkapplikasjoner som omfatter overføring av personlige helsedata fra et EU medlemsland til et ikke-medlemsland. Dens formål er å assistere i applikasjonen av EUs direktiv om databeskyttelse.

Denne europeiske standarden definerer egenskapene som kreves for syntetisk å beskrive organisering og innhold av menneskelig anatomi i et terminologisk system. Den er rettet primært mot bruk med computerbaserte applikasjoner slik som kliniske elektroniske helsedata, beslutningsstøtte og forskjellige biomedisinske forskningsformål.

Denne standarden har som formål å etablere en normativ definisjon av kommunikasjon mellom personlig telehelse Internasjonal Normalisert Rate (INR) innretninger (agenter) og styringsinnretninger (for eksempel mobiltelefoner, personlige Computere, personlige helseapplikatorer, set-top bokser) på en måte som muliggjør plug-and-play interoperabilitet. Den benytter arbeid foretatt i andre ISO/IEEE 11073 standarder inklusive eksisterende terminologi, informasjonsprofiler, applikasjonsprofilstandarder og transportstandarder. Den spesifiserer bruken av spesifikke termkoder, formater og adferd i telehelseomgivelser som begrenser valgmuligheten i baserammer til fordel for interoperabilitet. Denne standarden definerer en felles funksjonalitetskjerne av personlig fysisk aktivitetsmonitorering.

Denne standarden etablerer en normativ definisjon av kommunikasjonen mellom selvstendig liv verktøy og styringsansvarlige (for eksempel mobiltelefoner, PCer, personlige helseapplikasjoner og annen maskinvare) på en måte som tillater plug-and-play mellom de ulike typer maskinvare.

Denne standarden definerer et felles rammeverk for en abstrakt modell for personlige helsedata som er tilgjengelig i transportuavhengige overføringssyntakser som kreves for å etablere logiske forbindelser mellom systemer og gi presentasjonskapabilitet.

Innen feltet helseinformatikk tar denne ISO 12052:2006 opp utveksling av digitale bilder, og informasjon relatert til produksjon og styring av disse bildene, mellom både medisinsk bildeutstyr og systemer som har å gjøre med styring med og kommunikasjon av denne informasjonen. ISO 12052:2006 skal forenkle interoperabilitet av medisinsk bildeutstyr og informasjonssystemer ved å spesifisere: et sett av protokoller som skal følges ved systemer som samsvarer med denne internasjonale standarden. Syntaksen og semantikken i kommandoer og assosierte datamodeller som sikrer effektiv kommunikasjon mellom implementeringer av denne internasjonale standarden: informasjon som skal gis med implementering der samsvar med denne internasjonale standarden påberopes.

Denne delen av ISO 12967 gir veiledning i beskrivelse, planlegging og utvikling av nye systemer, samt integrasjon av eksisterende informasjonssystemer, både innen en virksomhet og på tvers av ulike helseomsorgsorganisasjoner, gjennom en arkitektur som integrerer felles data og driftsmessig logikk i et spesifikt arkitektonisk lag (for eksempel middleware), forskjellig fra individuelle applikasjoner og tilgjengelige gjennom hele informasjonssystemer gjennom tjenester. Denne delen av ISO 12967 er også uavhengig av, og innebærer hverken implisitt eller eksplisitt noen spesielle tekniske løsninger eller produkter for at den skal anvendes.

Denne delen av ISO 12967 spesifiserer de grunnleggende egenskaper av informasjonsmodellen som skal implementeres av et spesifikt arkitektonisk lag (f.eks. mellomvare) i informasjonssystemet som skal formidle en enhetlig og integrert lagring av felles virksomhetsdata og støtte de grunnleggende driftsmessige prosessene i helseomsorgsorganisasjonene som definert i ISO 12967-1. Denne informasjonsmodellen er spesifisert uten noen eksplisitt eller implisitt forutsetning om fysiske teknologier, verktøy eller løsninger som må brukes for at den skal bli fysisk implementert i forskjellige målscenarier. Spesifikasjonen er imidlertid tilstrekkelig formell, fullstendig og utvetydig til at den gjør aktørene i stand til å utvikle en effektiv design av systemet i de spesifikke teknologiske rammer som velges for den fysiske implementeringen.

HISA spesifiserer grunnleggende krav til «informasjonsinfrastruktur» og helseomsorgsspesifikke middleware tjenester. Denne delen av ISO 12967 spesifiserer de grunnleggende karakteristikker ved den numeriske modellen som skal implementeres ved et spesifikt arkitektonisk lag av informasjonssystemet (for eksempel såkalt mellomvare) for å gi et sammenhengende og integrert grensesnitt mot den felles virksomhetsinformasjonen og støtte de grunnleggende driftsprosessene i helseomsorgsorganisasjonen, som definert i ISO 12967-1. Denne informasjonsmodellen er spesifisert uten noen eksplisitt eller implisitt forutsetning om fysiske teknologier, verktøy eller løsninger som må brukes for at den skal bli fysisk implementert i forskjellige målscenarier. Spesifikasjonen er imidlertid tilstrekkelig formell, fullstendig og utvetydig til at den gjør aktørene i stand til å utvikle en effektiv design av systemet i de spesifikke teknologiske rammer som velges for den fysiske implementeringen.

Denne spesifiserer kommunikasjonen av deler eller hele det elektroniske helseregisteret (EHR) i en enkelt identifisert omsorgssubjekt mellom EHR systemer eller mellom EHR systemer og et sentralisert datalager. Den kan også brukes til EHR kommunikasjon mellom et EHR system eller lager og kliniske applikasjoner eller mellomvarekomponenter (slik som vedtaksstøttekomponenter) som må ha tilgang til eller formidle EHR data, eller som representasjon av EHR data innen et fordelt («føderert») datasystem. ISO 13606-1:2008 vil hovedsakelig bli brukt til å støtte direkte omsorg gitt til identifiserbare individer, eller til å støtte befolkningsmonitoreringssystemer som sykdomsregistre og offentlig helsekontroll. Bruk av helsedata for andre formål som undervisning, klinisk gjennomgang, administrasjon og rapportering, tjenestestyring, forskning og epidemiologi, som ofte krever anonymisering eller aggregering av individuelle data, er ikke tema for ISO 13606-1:2008, men slike sekundære brukere kan også ha nytte av dette dokumentet.

Denne Tekniske Spesifikasjonen definerer abstrakte datatyper for bruk i formidling av helserelatert informasjon og for andre helseinformatikkformål.

Denne Tekniske Spesifikasjonen beskriver et antall metadata elementer som beskriver dokumenter som inneholder medisinsk kunnskap, primært digitale dokumenter som formidles som nettressurser, tilgjengelige fra databaser eller via overføring av filer, men kan anvendes også på papirdokumenter, for eksempel i medisinsk litteratur. Metadata skal:

    • støtte utvetydig og internasjonal forståelse av viktige aspekter for å beskrive et dokument, f.eks. formål, utgiver, tilsiktet målgruppe, juridisk status og vitenskapelig bakgrunn
    • være anvendbart for forskjellige typer digitale dokumenter, f.eks. anbefalinger bygget på konsensus i en ekspertgruppe, regulering av en offentlig myndighet, kliniske prøveprotokoller fra et farmasøytisk firma, vitenskapelig manuskript fra en forskergruppe, råd til pasienter med en spesifikk sykdom, oversiktsartikkel
    • være mulig å presentere til menneskelige lesere inklusive helseeksperter så vel som borgere/pasienter, være potensielt anvendbar for automatisk behandling f.eks. til støtte for søkemotorer for å begrense treff til dokumenter av en bestemt type eller kvalitetsnivå

Metadata som her er beskrevet er ikke ment å:

    • beskrive dokumenter om enkeltpasienter, slik som medisinske journaler
    • beskrive detaljer om det medisinske innholdet i dokumentet (men man kan gi noe informasjon om innholdet gjennom  stikkord eller koder)
    • beskrive kriteriene for kvaliteten av dokumentets innhold

Medisinsk utstyr

Dette området er relevant i den grad utstyret brukes av pasienten selv. Noen relevante standarder er:

Sporingsteknologi

Teknologi for å vise brukernes bevegelser (sporing) og posisjon (ruter)


Dette gjelder innen- og utendørs teknologi knyttet til definerte grenser/verdier slik at det kan varsles dersom disse overskrides. Igjen er det ikke noen direkte relevante gjeldende standarder, men en standard som berører området er:

Denne internasjonale standarden beskriver datatypene og operasjonene som assosieres med disse typene, for implementering av sporings- og navigasjonstjenester. Denne internasjonale standarden skal spesifisere nettjenester som kan gjøres tilgjengelige for trådløse innretninger gjennom nett-residente proxy- applikasjoner, men er ikke begrenset til det miljøet.

Framtidig teknologi vil omfatte nye kommunikasjonsløsninger, spesielt maskin-til-maskin kommunikasjon for bl.a. trådløs overføring av måledata og tjenester. Her finnes bl.a. løsninger for måling og monitorering av ulike funksjoner, sporing og styring av systemer. Universell utforming vil være avgrenset til bruksområder der brukerne selv skal anvende teknologien.

Til nå har sensorer vært avhengige av en lokal datamaskin på stedet (f.eks. i boliger), men det er nå tilgjengelig teknologi som kommuniserer direkte med internett gjennom innebygget WLAN- funksjonalitet der man benytter en trådløs ruter for tilkopling.

Nettskybaserte tjenester vil gjøre det enklere å laste ned tjenester fra internett, og vil skape store muligheter for selvbetjening, bredere nettverkstilgang og deling av nettbaserte ressurser. Denne utviklingen vil innebære at  de fleste tjenester, plattformer osv. kan lastes ned fra nettskyen til bruk, mens fysisk velferdsteknologi i boligene kanskje vil være begrenset til sensorer osv. Dette omfatter løsninger som trådløse sensorer, diagnosesystemer, kroppssensorer og annet.

Med økte muligheter for selvbetjening, valg av nettbaserte tjenester og lignende vil krav om universell utforming av løsningene bli viktig slik at alle brukere kan ha likeverdig tilgang til dem. For å sikre dette vil standardisering bli et sentralt redskap. 

Ergonomi

Denne standarden har som målgruppe ansvarlige for planlegging, design, utvikling, anskaffelse og evaluering av IKT utstyr og -tjenester. Den formidler veiledning for å bedre tilgjengelighet for IKT utstyr og – tjenester slik at de er mer tilgjengelige for bruk i arbeid, hjemme og i mobile og offentlige sammenhenger. Den dekker emner som har å gjøre med utforming av utstyr og tjenester for personer med mange typer av sensoriske, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder personer med midlertidig nedsatt funksjonsevne og eldre.

Denne internasjonale standarden spesifiserer prosessene der menneskeorientert utforming oppnås gjennom eksistensen av interaktive systemer (herunder produkter og tjenester). Den er også relevant for noen produkter som ikke er interaktive, systemer eller omgivelser som skal brukes av mennesker. Disse beskrivelsene av menneskeorienterte prosesser (HCP) er til bruk i spesifikasjon, vurdering og forbedring av HCPer brukt i systemutvikling og operasjoner. De kan også gi et grunnlag for profesjonell utvikling og sertifisering. Prosessen støtter overordnet målsetting om menneskefokusert utforming når man bruker et system: brukbarhet, tilgjengelighet, risikofrihet i forhold til eller som følge av menneskelig bruk, og brukererfaringer (referert til som bruksverdi).

Denne delen av NS-EN ISO 9241 gir ergonomisk veiledning og spesifikasjoner for utformingen av tilgjengelig programvare for yrkesbruk, hjemmebruk, bruk i undervisning og på offentlige steder. Den dekker temaer assosiert med utforming tilgjengelig programvare for personer med et bredt utvalg av fysiske, sensoriske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder de som har en midlertidig funksjonsnedsettelse og eldre. Den tar opp tilgjengelighetshensyn ved programvare som et tillegg til generell brukerdesign, som er dekket i ISO 9241-110, ISO 9241-11 til ISO 9241-17, ISO 14915 og ISO 13407. Denne delen av NS-EN ISO 9241 passer til tilgjengelighet for interaktive systemer og tar opp en lang rekke typer programvare (for eksempel kontor-, nett-, lærestøtte- og bibliotekssystemer). Den støtter økt bruk av systemer for en videre brukergruppe, men ikke virkningen av, eller krav til, tekniske hjelpemidler (inklusive programvarebaserte hjelpemidler). Videre tar den opp bruk av hjelpemiddel som en integrert komponent av interaktive systemer. Standarden har som målgruppe ansvarlige for spesifikasjon, utforming, utvikling, evaluering og anskaffelser av programvareplattformer og programvareapplikasjoner.

Bygninger og uteområder

Denne standarden omhandler universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder, og hovedmålgruppen er planleggere og prosjekterende. Standarden omfatter alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidete omgivelser for parkering og atkomstvei. Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Hensikten med standarden er å angi krav til utforming som vil gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle.

Denne standarden omhandler universell utforming av boliger og tilliggende felles uteområder, og hovedmålgruppe er planleggere og prosjekterende. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidete omgivelser for parkering og atkomstvei. For å oppnå universelt utformete boliger vil anvisninger i standarden måtte benyttes. En boenhet med fellesarealer som innehar brukskvaliteter i tråd med standardens anvisninger, kan med andre ord klassifiseres som en universelt utformet boenhet. For å oppnå universelt utformete uteområder kan standarden benyttes med hensyn til atkomstvei og parkering. Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Hensikten med standarden er å angi krav til utforming som vil gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle.

Denne standarden angir krav til universell –utforming av opparbeidete uteområder, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Standarden omfatter opparbeidete uteområder i tilknytning til bebyggelse og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg. Standarden omfatter krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr. For å oppnå universell utforming er det nødvendig at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og ses i en helhet. Det stilles krav om at universell utforming vektlegges i hele tiltakets livsløp både i planlegging og prosjektering og ved valg av løsninger, produkter og utførelse, men standarden omfatter ikke krav til skjøtsel, drift og vedlikehold. Standarden inneholder også anbefalinger som bidrar til økt tilgjengelighet der universell utforming ikke kan oppnås.

Standarden gjelder klassifisering av byggverk i fire lydklasser. Klasse A har grenseverdiene som gir de beste lydforholdene og klasse D de dårligste. Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av:

    • luftlydisolasjon
    • trinnlydisolasjon
    • lydnivå (støynivå)
    • romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks, mv).

Grenseverdiene i denne standarden er gitt for boliger, byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og omhandler spesielt skoler og andre bygninger til undervisning, barnehager og skolefritidsordning (AKS/SFO), sykehus og pleieinstitusjoner, overnattingssteder, kontorer. For å ivareta likestilt bruk for alle (universell utforming) angis det, i tillegg til rom- og bygningsakustiske kriterier og grenseverdier for lyd- og støyforhold, krav til bruk av lydoverføringsutstyr (teleslynge, høyttaleranlegg og annet) eller andre tekniske hjelpemidler der det er behov for dette.

Standarden spesifiserer en serie med krav og anbefalinger for mange av byggeelementene, sammensettinger, komponenter og fester som utgjør byggverk. Disse kravene relaterer til de konstruksjonsmessige aspektene av tilgjengelighet til bygninger, til sirkulasjon inne i bygninger, til utgang fra bygninger i normale omstendigheter og evakuering i nødssituasjoner. Et informativt vedlegg er inkludert som tar opp aspekter ved tilgjengelighetsadministrasjon i byggverk. Denne internasjonale standarden omfatter krav med hensyn til uteområder umiddelbart i tilknytning til en bygning eller gruppe av bygninger fra grensen til den aktuelle tomten eller mellom grupper av slike bygninger på et felles areal. Denne internasjonale standarden tar ikke opp elementer av uteområder som for eksempel åpne plasser, hvis funksjon er selvstendig og ikke er relatert til bruk av en spesifikk bygning, og tar heller ikke opp eneboliger annet enn de uteområder og installasjoner som er felles for to eller flere slike hus. Dimensjonene som er oppført i denne internasjonale standarden, som er relevant for bruk av rullestoler, er relatert til gjennomsnittsdimensjonene til rullestoler og brukere. Dimensjonene for en rullestol i denne internasjonale standarden er basert på ISO 7176-5 og ISO/TR 13570-21 og er en bredde på 800 mm og lengde på 1300 mm. For større rullestoler og scootere må man beregne tilsvarende dimensjoner.

Denne europeiske standarden inngår i en serie europeiske standarder og gir spesifikke prinsipper og krav for vurdering av bygningers samfunnsmessige prestasjon når det tas hensyn til bygningens tekniske egenskaper og funksjonalitet. Vurdering av samfunnsmessige prestasjoner er ett aspekt ved vurdering av bygninger i et bærekraftperspektiv i henhold til det generelle rammeverket i NS-EN 15643-1. Rammeverket kan benyttes for alle typer bygninger, både nye og eksisterende, og den er relevant for vurdering av den samfunnsmessige prestasjonen til nye bygninger i alle stadier av livsløpet, for eksisterende bygninger i slutten av livsløpet.

Denne europeiske standarden spesifiserer minimumskrav for sikker og uavhengig tilgang og bruk av heiser for personer, inklusive personer med de nedsatte funksjonsevner som er nevnt i Anneks B, Tabell B.1. Denne europeiske standarden dekker heiser med minimums vogndimensjoner som er spesifisert i Tabell q og utstyrt med vogndører og avsatsdører konstruert som automatiske maskinopererte horisontale glidedører. Denne europeiske standarden tar opp tilgjengelighet til heiser for personer som benytter rullestol med maksimumsdimensjoner som definert i NS-EN 12183 og NS-EN 12184. Denne europeiske standarden tar også opp tekniske tilleggskrav for å minimalisere farer som er listet opp i Klausul 4 som oppstår ved bruk av heiser som skal være tilgjengelige for brukere med nedsatt funksjonsevne.
MERKNAD: Denne standarden kan brukes som veiledning for oppgradering av eksisterende heiser i henhold til Europakommisjonen av 8. juni 1995 (95/216/EC) angående sikkerhetsoppgradering av eksisterende heiser.

Denne veiledningen omhandler veifinning i bygninger og i tilliggende uteområder som for eksempel adkomst. Den er tenkt som et hjelpemiddel for alle aktørene i verdikjeden for Bygg, anlegg og eiendom – fra idé, prosjektering og konsept til oppføring av bygninger med tilhørende uteområde og drift. Veiledningen tilstreber likeverdige muligheter for alle som oppsøker en bygning. Likeverdige muligheter gir fysiske omgivelser som er funksjonelle og bra for alle, uten å skape barrierer for noen.

Smarthusteknologi

Dette omfatter sammensatte løsninger, som inkluderer teknologi for regulering av belysning, temperaturer osv. Relevante standarder er:

Denne standarden fastsetter detaljerte føringer for de prosessene en ITB-ansvarlig skal ivareta. Dette gjelder prosessene for design, planlegging, anskaffelse, installering, test, dokumentasjon og idriftsetting av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

Standarden omtaler automatisering i husholdning.

Standarden omhandler automatisering i husholdninger.

Standarden omhandler fjernstyring og fjernmåling.

Alle som installerer elektroniske kommunikasjonsnett (EKOM) inkludert TV, for formidling av elektronisk kommunikasjon vil være omfattet av normsamlingen NEK 700. Kravene omfatter også alarm- og sikkerhetssystemer med kameraovervåking. NEK 700 består av to deler: Normsamling del A: Kablingssystemer for Tele og data, og Normsamling del B: Kablingssystemer for TV.

Standarden omhandler grensesnitt og kommunikasjonsutstyr.

Publikasjon 24 Lysstyring gir en grundig gjennomgang av hva som per i dag er mulig å oppnå med lysstyring. Publikasjonen omhandler lysstyring i næringsbygg og offentlige bygg. Styringer i boliger er ikke tatt med. Styringssystemer og sensorer for belysning vil redusere energibruken og dermed energikostnadene betydelig, og negative miljøpåvirkninger vil reduseres. Denne typen belysning gir også lavest totalkostnad over levetiden, livssykluskostnad. Med energimerkeordningen som er trådd i kraft stilles det krav til energiforbruk i bygg. Belysningsanlegg med en avansert funksjonalitet er en nødvendighet for å oppnå god energieffektivitet og best mulig energiklasse for bygg.

Brann og sikkerhet

Standardiseringskomiteen SN/K 347 arbeider overfor CEN/CLC/TC 4 Services for fire safety and security systems, som utvikler en europeisk standard som omfatter bl.a. trygghetsalarm.

Standarden stiller krav til grunninstallasjon i boliger for beboere uten spesielle behov. Grunninstallasjonen omfatter infrastruktur (plass i sentraler, trekkerør og bokser) og funksjonelle krav. Standarden legger også opp til mulighet for fortløpende oppgradering etter behov, da for å kunne omfatte/dekke:

    • oppgradering av installasjon i takt med utvikling av ny teknologi
    • krav til universell utforming
    • anvendelse av elektroniske hjelpemidler innenfor helse og omsorgstjenester (velferdsteknologi)
    • styring og automatisering av tekniske bygningsinstallasjoner til belysning, varme, ventilasjon, overvåkning/måling og alarm

Denne europeiske standarden spesifiserer generelle krav til minimum kvalitetsnivå for tjenester som ytes av organisasjoner, så vel som til kompetanse i involvert personell som arbeider med planlegging, utforming, installasjon, godkjenning, verifisering, overføring eller vedlikehold av brannsikkerhetssystemer, uansett om disse tjenestene er tilgjengelighet på stedet eller fjernkontrollert. Standarden skal brukes til tjenester for brannsikkerhetssystemer og sikkerhetsalarmsystemer, inklusive de deler av et alarmformidlingssystem der tjenesteyter gjennom kontrakt har akseptert ansvar for (med unntak av trygghetsalarmsystemer, alarmmottakssentre og de gjenværende delene av alarmformidlingssystemer) så vel som faste brannbekjempelsessystemer og kombinasjoner av slike systemer. Standarden er gyldig uansett prosjektomfang eller organisasjonsstruktur eller -størrelse.

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Standarden angir krav til hvordan dokumenter enkelt skal utformes og oppmerkes for å bli tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter. Skjemaer og dokumenter med interaktivt eller multimedialt innhold omfattes ikke. Ansvaret for at standarden er fulgt, ligger på den som foretar den endelige publiseringen. Verktøyenes brukergrensesnitt omtales ikke i denne standarden.

Standarden omhandler automater beregnet på allmennheten. Formålet med standarden er å sette krav til fysisk utforming og til interaksjon, slik at produsenter, bestillere og tjenesteleverandører skal kunne bestille og levere automattjenester til en bredest mulig brukergruppe. Standarden omfatter bruk hvor betjening fysisk skjer direkte på automaten for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. Kravene til elektroniske funksjoner i denne standarden gjelder ikke mekaniske automater som ikke har elektriske eller elektroniske komponenter eller funksjoner. Krav til betjeningshøyder, kontraster osv. gjelder for alle automater. Standarden omfatter ikke grensesnitt for fjernbetjening av automater. Egenskaper ved IKT som leverandøren ikke har kontroll over, omfattes ikke. Vedlikehold og reparasjon eller feilsituasjoner for automater omfattes ikke.

Standarden omfatter brukermedvirkning i utvikling av IKT-løsninger og inkluderer krav til utøvelse av brukermedvirkning knyttet til de enkelte fasene av prosessen. For en mer generell beskrivelse av menneskeorienterte utviklingsprosesser henvises til prosedyrer. Det avspeiler brukerbehov innen IKT og dokumenterer tilgjengelighetsaspekter som er påkrevet i offentlige anskaffelser av IKT. Dokumentet inneholder alle de nødvendige funksjonelle kravene til NS-EN ISO 9241-210:2010. Standarden omfatter ikke tekniske krav til IKT.

Denne standarden spesifiserer de funksjonelle tilgjengelighetskravene som er relevante for IKT-produkter og -tjenester, sammen med en beskrivelse av testprosedyrer og evalueringsmetodologi for hvert tilgjengelighetskrav i en form som er passende for offentlige anskaffelser i Europa. Dokumentet skal brukes som grunnlag for en nettbasert verktøykasse. Det vil hovedsakelig være nyttig for innkjøpere for å identifisere kravene for innkjøpene, og også for produsenter som kan bruke det i sine design-, konstruksjons- og kvalitetskontroll og er et referansedokument på en slik måte at hvis prosedyrer følges av ulike aktører, vil testresultatene være like og fortolkningen av resultatene klar. Testbeskrivelsene og evalueringsmetoden som er inkludert i dette dokumentet er detaljert utarbeidet i samsvar med ISO/IEC 17007 (i.13), slik at samsvarstesting kan gi klare svar. I enkelte situasjoner er det ikke mulig å gi troverdige og definitive erklæringer
om at tilgjengelighetskravene er oppfylt. Av denne grunn er kravene i dokumentet ikke relevante i følgende tilfeller:

    • Der parten som påberoper seg tilgjengelighet ikke har kontroll over funksjonaliteten eller omfanget.
    • Når produktet har en feil eller er under reparasjon eller vedlikehold og de opprinnelige funksjonene for input og output ikke er tilgjengelige.
    • Under de faser av oppstart, lukking og andre statusoverganger som ikke kan fullføres uten interaksjon med bruker.
    • MERKNAD: Selv i de ovennevnte situasjonene er det best å bruke kravene i dette dokumentet overalt hvor det er mulig og trygt å gjøre det.

Standarden spesifiserer funksjonelle tilgjengelighetskrav til IKT produkter og tjenester, sammen med en beskrivelse av testprosedyrer og evalueringsmetoder for hvert tilgjengelighetskrav i en form som passer for offentlige anskaffelser i Europa. Standarden kan også brukes til private anskaffelsesprosesser. Standarden er tenkt som et grunnlag for en elektronisk verktøykasse for anskaffelser av IKT. Det vil hovedsakelig være nyttig for innkjøpere for å identifisere krav til anskaffelsene, og for produsenter som kan anvende dem i prosesser for utforming, bygging og kvalitetskontroll. Standarden inneholder nødvendige funksjonelle krav og er et referansedokument slik at dersom forskjellige aktører følger dem blir resultatene av testing like og fortolkningen av resultatene klar.

Denne tekniske rapporten presenterer ergonomiske data og retningslinjer for anvendelse av ISO/IEC Guide 71 når man skal ivareta behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i utvikling av standarder. Den inneholder: ergonomiske data og kunnskap om menneskelige funksjonsevner (sensoriske, fysiske, kognitive funksjonsevner og allergier), veiledning i tilgjengelig design av produkter, tjenester og omgivelser. Hver av betraktningene eller anbefalingene for utforming er basert på ergonomiske prinsipper som er nødvendige for å utforme produkter, tjenester og omgivelser som er tilgjengelige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Den er anvendbar for produkter, tjenester og omgivelser som man møter i alle aspekter av dagliglivet, så vel som på forbrukermarkedet og på arbeidsplasser (i denne forbindelse brukes termen «produkter og tjenester» for å dekke alle disse områdene). Mens standarden ikke formidler teknikker for å utforme hjelpemidler, støtter imidlertid noen av kravene interoperabilitet med hjelpemidler. Samsvar med internasjonal, regionale eller nasjonale standarder er ikke en del av omfanget.

Standarden gir en oversikt over styringssystemer for sikringsteknikker, og termer og definisjoner som brukes i ISMS familien av standarder, Standarden er anvendbar for alle typer og størrelser av organisasjoner(for eksempel bedrifter, offentlige myndigheter, non-profit organisasjoner).

Standarden spesifiserer kravene til å etablere, implementere, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre informasjonssikkerhetsstyring innen konteksten av en organisasjon. Den omfatter også krav til vurdering og behandling av sikkerhetsrisiki skreddersydd for organisasjonen. Kravene i standarden er generiske og skal kunne brukes i alle organisasjoner uansett type og størrelse.

Standarden gir retningslinjer for informasjonssikkerhetsstyring i organisasjonene og praksis for informasjonssikkerhetsstyring, herunder utvelgelse, implementering og kontroll, organisasjonenes sikkerhetsmessige omgivelser tatt i betraktning.

Standarden fokuserer på de kritiske aspektene som er nødvendig for vellykket design og implementering av et system for informasjonssikkerhetsstyring (ISMS) i henhold til ISO/IEC 27001. Den beskriver prosessen med ISMS spesifisering og design fra ide til produksjon av implementeringsplaner. Den beskriver prosessen med å få styringsgodkjennelse til å implementere en ISMS, definerer et prosjekt for å implementere en ISMS (referert til i ISO/IEC 27003:2010 som ISMS prosjektet) og gir veiledning i hvordan man planlegger ISMS prosjektet, som gir som resultat en ferdig ISMS prosjektimplementeringsplan.

Denne standarden gir veiledning i utvikling og bruk av tiltak og målinger for å vurdere effektiviteten i et implementert system for informasjonssikkerhetsstyring (ISMS) og kontroll eller grupper av kontroller, som spesifisert i ISO/IEC 27001. Standarden kan benyttes av organisasjoner av alle typer og størrelser.

Standarden gir veiledning i systemer for informasjonssikkerhetsstyring og er utformet for å assistere med tilfredsstillende implementering av informasjonssikkerhet bygget på en tilnærming med risikostyring. Kunnskap om konseptene, modellene, prosessene og terminologiene beskrevet i ISO/IEC 27001 og ISO/IEC 27002 er nødvendig for en fullstendig forståelse av denne standarden.

Dette dokumentet gir veiledning om hvordan man kan ta hensyn til behovene til eldre og funksjonshemmede ved utforming av relevante internasjonale standarder. Mens noen mennesker med svært omfattende og komplekse funksjonshemninger kan ha krav som ligger utenfor det nivået som tas med i dette dokumentet, kan et svært stort antall mennesker ha mindre funksjonsnedsettelser som lett kan tas hensyn til gjennom relativt små endringer i hva standarden foreskriver, og dermed øke markedet for varen eller tjenesten. Målet for dokumentet er å:

  1. informere, øke forståelsen og heve bevisstheten om hvordan menneskers evner påvirker brukervennligheten til varer, tjenester og miljøer
  2. peke ut forholdet mellom krav i standarder og tilgjengeligheten og brukervennligheten til varer og tjenester
  3. øke bevisstheten om fordelene ved å innføre prinsipper om tilgjengelig utforming for å nå ut til et større marked.

Dette dokumentet gjelder for varer, tjenester og miljøer som man møter i alle sammenhenger i dagliglivet, og som er beregnet på forbrukermarkedet og arbeidsplassen.

IKT-sikkerhet

Dette er sentralt for å beskytte brukernes integritet og personvern. En serie standarder tar opp dette men ikke spesifikt i forhold til velferdsteknologi. I tillegg er det standarder for identitetskort. Relevante standarder er:

Standarden gir en oversikt over styringssystemer for sikringsteknikker, og termer og definisjoner som brukes i ISMS familien av standarder. Standarden er anvendbar for alle typer og størrelser av organisasjoner(f.eks. bedrifter, offentlige myndigheter, non-profit organisasjoner).

Standarden spesifiserer kravene til å etablere, implementere, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre informasjonssikkerhetsstyring innen konteksten av en organisasjon. Den omfatter også krav til vurdering og behandling av sikkerhetsrisiki skreddersydd for organisasjonen. Kravene i standarden er generiske og skal kunne brukes i alle organisasjoner uansett type og størrelse.

Standarden gir retningslinjer for informasjonssikkerhetsstyring i organisasjonene og praksis for informasjonssikkerhetsstyring, herunder utvelgelse, implementering og kontroll, organisasjonenes sikkerhetsmessige omgivelser tatt i betraktning.

Standarden fokuserer på de kritiske aspektene som er nødvendig for vellykket design og implementering av et system for informasjonssikkerhetsstyring (ISMS) i henhold til ISO/IEC 27001. Den beskriver prosessen med ISMS spesifisering og design fra ide til produksjon av implementeringsplaner. Den beskriver prosessen med å få styringsgodkjennelse til å implementere en ISMS, definerer et prosjekt for å implementere en ISMS (referert til i ISO/IEC 27003:2010 som ISMS prosjektet) og gir veiledning i hvordan man planlegger ISMS prosjektet, som gir som resultat en ferdig ISMS prosjektimplementeringsplan.

Denne standarden gir veiledning i utvikling og bruk av tiltak og målinger for å vurdere effektiviteten i et implementert system for informasjonssikkerhetsstyring (ISMS) og kontroll eller grupper av kontroller, som spesifisert i ISO/IEC 27001. Standarden kan benyttes av organisasjoner av alle typer og størrelser.

Standarden gir veiledning i systemer for informasjonssikkerhetsstyring og er utformet for å assistere med tilfredsstillende implementering a informasjonssikkerhet bygget på en tilnærming med risikostyring. Kunnskap om konseptene, modellene, prosessene og terminologiene beskrevet i ISO/IEC 27001 og ISO/IEC 27002 er nødvendig for en fullstendig forståelse av denne standarden.

Denne standarden skal bidra til at kortopererte maskiner er tilgjengelige og brukbare ved å standardisere viktige komponenter i brukergrensesnittet. Standarden beskriver prinsipper og veiledninger slik at personer med ulike funksjonsevner kan bruke kortbaserte maskiner i alle sektorer. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, anskaffelser av produkter og tjenester, fritid, distribusjon, identifikasjon, bank, telekommunikasjon, offentlig transport, parkering, adgangskontroll. Den gir også anbefalinger for operasjonelle prosedyrer som skal følges når brukerne skal interagere med en kortoperert maskin – for å komme inn i et system, for å bruke et system og for å forlate et system.

Standarden spesifiserer formen, dimensjonene og plassering av kantinntrykk for en enkel, standard taktil identifikator, som blir brukt på ID1 kort. Dette kantinntrykket vil vises der kortutsteder velger.

Standarden dekker den ergonomiske utformingen og brukbarheten til tastaturer. Tastaturene kan bestå av numeriske, kommando- funksjons- og alfanumeriske taster. På basis av at tastaturets utforming har betydning for ytelse (tastenes hastighet og feil), er målet for standarden å øke brukbarheten, forenkle bruk gjennom konsistens, økt brukertillit, redusere brukerfeil, redusere tidsbruk, sikre ergonomisk innføring av data. Standarden spesifiserer arrangement, antall og plassering av numeriske, funksjonsmessige og kommandorelaterte taster, herunder plassering av alfabetiske og numeriske taster. Det gis også anbefaling for utforming. Standarden passer til alle identifikasjonskortsystemer som er utstyrt med et numerisk tastatur for offentlig bruk. Personlige kortlesingssystemer, som mobiltelefoner, er ikke dekket av standarden.

Standarden definerer dataobjekter som skal lagres inne i et integrert kretskort og byttes ut for å gjøre integrerte kretskortterminaler i stand til å identifisere spesifikke brukergrensesnittpreferanser. Preferanseinformasjonen kan brukes av terminalene til å konfigurere passende metoder for å kommunisere med brukeren under en transaksjonsprosess. Standarden spesifiserer også en mekanisme for å redde brukerpreferanseinformasjon fra et integrert kretskort og kombinasjonen av dataobjekter for å danne spesielle brukerprofiler gjennom bruk av unike tagger.

Den tenkte situasjonen som er grunnlaget for standarden er at kortinnehaver opererer kortautomat (f.eks. minibank, billettautomat, offentlig transport). Det er en forutsetning at kortet følger kravene i ISO/IEC 7810. Det er en økende bruk av maskinlesbare plastkort. Men noen potensielle brukergrupper som eldre. Personer med nedsatt funksjonsevne, blinde eller svaksynte kan ha problemer med å bruke eksisterende kortformater og skille mellom kort med ulike funksjoner som bankkort, telefonkort, betalingskort eller trygdekort. Standarden tar opp behovene for brukere som har problemer med å lese ikke-uthevet informasjon, herunder personer med spesielle behov som eldre, barn, personer med nedsatt funksjonsevne, synshemmede, personer med lærevansker, førstegangs brukere og de som ikke kan lokalspråket.

Brukervennlighet

Standarden spesifiserer funksjonelle tilgjengelighetskrav til IKT-produkter og -tjenester, sammen med en beskrivelse av testprosedyrer og evalueringsmetoder for hvert tilgjengelighetskrav i en form som passer for offentlige anskaffelser i Europa. Standarden kan også brukes til private anskaffelsesprosesser. Standarden er tenkt som et grunnlag for en elektronisk verktøykasse for anskaffelser av IKT. Det vil hovedsakelig være nyttig for innkjøpere for å identifisere krav til anskaffelsene, og for produsenter som kan anvende dem i prosesser for utforming, bygging og kvalitetskontroll. Standarden inneholder nødvendige funksjonelle krav og er et referansedokument slik at dersom forskjellige aktører følger dem blir resultatene av testing like og fortolkningen av resultatene klar.

ISO 20282-1gir krav og anbefalinger for utforming av hverdagsprodukter som er enkle å bruke, der brukbarhet er knyttet til et sett krav til brukergrensesnitt ved å ta hensyn til relevante brukerkarakteristika og brukskonteksten. Standarden er tenkt å bli brukt i utviklingen av hverdagsprodukter, definisjon av enkelhet i bruk, hvor det er relevant med brukskontekst og beskriver karakteristika ved brukerpopulasjonen som kan påvirke anvendbarhet ved produktene. Målgruppen for ISO 20282-1 er brukbarhetsspesialister, ergonomer, produktdesignere, grensesnittdesignere, produsenter og andre som er involvert i utforming og utvikling av hverdagsprodukter.

Denne delen av Teknisk Spesifikasjon 20282 spesifiserer en testmetode for å måle brukskvalitet for bruksklare produkter. Formålet med testen er å danne et grunnlag for å forutsi brukskvalitet på et bruksklart produkt, inklusive dets effektivitet og brukbarhet samt brukertilfredshet i den tiltenkte brukergruppen i den kontekst man forventer at de vil bruke produktet. Målgruppen for denne delen av ISO 20282 er eksperter innen menneskelige faktorer i utforming og styring av relevante tester, herunder produsenter, leverandører, innkjøpsorganisasjoner eller tredjeparter (f.eks. brukerorganisasjoner).

Omsorgstjenester

Denne standarden regulerer forholdet mellom kommunen som oppdragsgiver og leverandøren i de tilfeller hvor kommunen, i samråd med den som har et vedtak om tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), har valgt at leverandøren skal være kontraktspart. Denne kontrakten innskrenker ikke kommunens ansvar for at den som har et tjenestebehov, skal få en forsvarlig tjeneste. Formålet med kontrakten er å legge grunnlaget for forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som får tjenesten. Kontrakten skal videre fordele ansvar mellom partene og skape administrative forutsetninger for et godt samarbeid. Målsettingen med ordningen om brukerstyrt personlig assistanse, er at den som har et tjenestebehov, skal få et så selvstendig liv som mulig. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring.

Denne standardkontrakten med tilhørende blanketter er under utarbeidelse og skal omfatte hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester.

Denne standarden angir krav til hvordan tjenester skal utformes for å sikre likeverdig tilgang til dem. Standarden omfatter publikumsrettet tjenesteutøvelse der det kreves universelt utformede løsninger for de fysiske rammene rundt tjenesteutøvelsen, inkludert informasjons- og kommunikasjonsstiltak og personlig service, for å sikre alle en likeverdig tilgang til tjenester. Standarden omfatter også rutiner og prosesser for å sikre at tjenestene er tilgjengelige og brukbare for alle. Tiltaksområdene omfatter ikke personlige hjelpemidler, bortsett fra grensesnittet mot disse samt hjelpemidler som utgjør en del av tjenesten, for eksempel teleslynge, rullestol på flyplass, personlig assistanse med mer.

Denne standarden beskriver grunntrekkene ved systemer for kvalitetsstyring, som er emnet for ISO 9000-familien, og definerer beslektede termer. Denne standarden er anvendelig for:

    1. organisasjoner som søker fordel gjennom å iverksette et system for kvalitetsstyring
    2. organisasjoner som søker sikkerhet fra sine leverandører om at deres produktkrav vil bli tilfredsstilt
    3. brukere av produktene
    4. de som er opptatt av gjensidig forståelse av terminologien som anvendes for kvalitetsstyring (f.eks. leverandører, kunder, lovgivere)
    5. de som internt eller eksternt i forhold til organisasjonen bedømmer systemet for kvalitets-styring eller reviderer det for samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001 (f.eks. revisorer, lovgivere, sertifiserings-/registreringsorganer)
    6. de som internt eller eksternt i forhold til organisasjonen gir råd eller opplæring om hvilket system for kvalitetsstyring som er hensiktsmessig for organisasjonen
    7. de som utvikler beslektede standarder

Denne standarden gir veiledning i å definere og implementere prosesser for å overvåke og måle kundetilfredshet. Den er ment for bruk av organisasjoner uansett typer, størrelser eller type produkter de tilbyr.

Denne tekniske spesifikasjonen er relevant for alle som administrerer omsorgsboliger uansett eiendomsform eller hvorvidt det dreier seg om offentlig eller privat finansiering. Hovedmålet er å bedre og opprettholde standarder for tjenester knyttet til omsorgsboliger, ikke utforming eller spesifikasjon vedrørende bygningene selv. Denne tekniske spesifikasjonen retter seg hovedsakelig mot nybygde omsorgsboliger, men tjenesteyter kan også velge å benytte den på eldre boliger der forholdene tillater det. Denne tekniske spesifikasjonen er kun relevant for omsorgsboliger og fasiliteter for eldre som bor i slike boliger og er ikke relevant for tjenester i sykehjem.

I tillegg er det utarbeidet veiledninger til bruk for de som skal utarbeide standarder:

Denne veiledningen gir generell veiledning om forhold som skal vurderes for tjenestestandarder. På grunnlag av denne veiledningen kan det utarbeides detaljerte standarder for enhver tjeneste. Denne guiden inneholder en sjekkliste (se punkt 9) som kan brukes av forbrukerrepresentanter og andre som deltar i standardiseringsprosessen. Sjekklisten gjør det mulig å ta hensyn til alle forhold som har betydning for forbrukerne, inklusive behov hos barn, eldre, personer med funksjonshemninger og med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Denne guiden er relevant for hele tjenestespekteret, uavhengig av om en formell kontrakt er inngått eller en innkjøpspris er betalt. I tillegg er den relevant for offentlige eller veldedige tjenester der en forbruker, en bruker eller en deltaker er involvert, men der det ikke nødvendigvis dreier seg om et kjøp, for eksempel tjenester innenfor utdanning, helse og omsorg.

Denne veiledningen gir en metodologi for å utvikle generiske eller sektorspesifikke standarder på området tjenester, og ta hensyn til behovene og kravene til interessenter, herunder kundene. Veiledningen er designet for å støtte alle de som er interessert i eller involvert i utvikling av standarder på tjenesteområdet, enten det er i offentlig eller privat sektor, privat virksomhet til privat virksomhet, privat til offentlig virksomhet, privat virksomhet til kunde eller offentlig virksomhet til kunde – uavhengig av sektor/undersektor. Veiledningen tar også opp grensesnittet mellom tjenestestandarder og styringssystemer eller juridiske krav, samt andre relevante aspekter.

Denne svenske standarden tar opp krav til omsorgstjenester overfor eldre med omfattende behov for bistand, rehabilitering, bomiljø, tilgjengelighet, hygiene og hjelpemidler, samt krav til organisering i omsorgstjenester. Den omfatter både tjenester i egne boliger og på institusjoner.

Hjem

uu av velferdsteknologi i universelt utformede hjem