Klikk på en lenke for å komme direkte til kapittelet:

Innledning
Infrastruktur
Teknologier og tekniske løsninger
Personlig hygiene (bad, toalett)
Sikkerhet og trygghet ved hjelp av alarmteknologi i alle rom og ute
Smarthusteknologi
Robotteknologi
Rehabilitering og avstandsoppfølging
Hjelpemidler i Hjelpemiddeldatabasen

Innledning

Universell utforming av en bolig krever at det blir tatt hensyn til boligens helhet, herunder alle rommene. Hvert rom kan kreve sine spesifikke uu-løsninger for eksempel for anvendelse av hverdags- og velferdsteknologi.  Aktuelle rom er:

• Vindfang/inngangsparti
• Entré/hall
• Bad/WC
• Stue
• Soverom/kontor
• Kjøkken
• Spisestue/spiseområde
• Veranda/balkong/terrasse
• Garderobe
• Bod
• Trapp og trapperom  inne
• Garasje

I tillegg kommer adgang til boligen, herunder:

• Trapp og trapperom ute
• Felles gangarealer
• Heis
• Felles garasjeanlegg og parkeringsplasser
• Felles arealer for avfallshåndtering

Infrastruktur

Muligheten å bruke velferds- og hverdagsteknologi på en god måte for beboeren er del av  boligens universelle utforming. For eksempel krever bruken av en støvsugerrobot en bestemt benhøyde på møbler for å kunne  operere fullverdig.  Ladepunktet skal være hensiktsmessig for apparatet samtidig som det ikke skal være i veien for beboerens  mulighet til uhindret bevegelse. Bruken av mange tekniske løsninger på kjøkkenet krever benkeplass og strømforsyning muligens for mange apparater og innretninger (dvs. mange stikkontakter).

Motorisering av innredningselementer og møbler krever også en hensiktsmessig strømforsyning (f.eks. hev- og senkbare skapseksjoner eller motoriserte/justerbare senger). Videre, fravær av dørterskler gjør bruken av en rullator eller en rullestol  enklere, samtidig som der er mulig for en støvsugerrobot å bevege seg problemfritt. Dette er eksempler på praktiske vurderinger.

Mer tekniske og detaljerte uu-krav og krav om tilgjengelighet til boliger redegjøres for på Hus og rom. Siden Målgrupper viser eksempler på krav til boliger for mennesker med spesifikke funksjonsnedsettelser.

Teknologier og tekniske løsninger

Når tjenesteytere skal vurdere hva brukeren faktisk  trenger i hverdagen og hvilke teknologier og tekniske løsninger som kan øke selvhjulpenheten, kan skåringsskjemaer som f.eks. P/I/ADL-rammeverk (åpnes i nytt vindu) være et nyttig verktøy.

Det fins mange typer velferdsteknologi, hverdagsteknologi og annet utstyr for hjemmet som  gjør dagliglivet enklere og som bidrar til god funksjonalitet for alle og økt selvhjulpenhet for mange — noe som kan bidra til  at boligen er universelt utformet. Nedenfor gir vi  noen eksempler på disse. Flere av teknologieksemplene er hentet fra Hjelpemiddeldatabasen. Produktene er ofte også kommersielt tilgjengelig. Videre, produktene er ofte praktiske og brukbare for de aller fleste, ikke kun for mennesker med nedsatt funksjonsevne selv om de gjerne sorterer under betegnelsen hjelpemidler.

Personlig hygiene (bad, toalett)

Egnede produkter til baderommet og toalettet kan forbedre brukernes livskvalitet og redusere tjenesteyternes belastning. Smarte produkter til baderommet kan bidra til økt selvstendighet. Nedenfor kan du se eksempler på produkter til baderommet.

• Toalett med vask, tørk og eventuelt støtte til å komme opp og ned. Slike toaletter har typisk en integrert dusj- og tørkefunksjon (varmluftsføner) og er utstyrt med fjernkontroll.  Produkteksempel fra Hjepemiddeldatabasen (åpnes i nytt vindu).
• Hev- og senkbare toaletter og håndvasker. Produkteksempel fra Hjelpemiddeldatabasen (åpnes i nytt vindu).
• Dusjer og dusjkabiner, f.eks. rullestoltilpasset dusjkabin med lav innstegshøyde. Produkteksempel fra Hjelpemiddeldatabasen (åpnes i nytt vindu).
• Sitte- og liggebadekar med dør. Produkteksempel fra Hjelpemiddeldatabasen (åpnes i nytt vindu).
• Berøringsfrie blandebatterier med sensor (med fotocelle). Slik armatur kan skaffes i de fleste rørleggerforretniger.

Sikkerhet og trygghet ved hjelp av alarmteknologi i alle rom og ute

Det fins flere typer av alarmteknologi som øker beboerens trygghet og som kan også knyttes til tjenesteyting, f.eks. hjemmetjenester som utløses av bruker eller av en hendelse (f.eks. fall). Slike er:

• Røykvarsler
• Døralarm
• Fallalarm
• Sengealarm, stolalarm og teppealarm («trampematte»)
• Bevegelsesdetektor
• Komfyrvakt (kopler ut strømmen på komfyr etter en viss tid)
• Lokasjonsvarsling (GPS)

Falldetektorer registrerer om brukeren faller og/eller blir liggende på gulvet. Slik  teknologi kan også virke forebyggende ved å kople f.eks. lys til en detektor som registrerer at beboeren står opp av sengen, og gi «veifinningslys» f.eks. til baderommet. I tillegg kan en sensor varsle personalet dersom beboeren er borte fra sengen usedvanlig lenge.

Bevegelsesdetektorer  eller aktivitetsdetektorer kan monteres på strategiske steder i en bolig og  som registrerer  beboerens aktiviteter. Dette kan gjøres både av sikkerhetshensyn, men også for å avdekke endringer i aktivitetsmønstre som kan være et tegn på sykdom som f.eks. kognitiv svikt. Samtidig innebærer slik overvåking et personvernspørsmål.

I tillegg finnes trygghetsalarmer i form av armbånd eller armbåndsur, som måler brukerens aktiviteter og sender signal til basestasjonen i boligen. Den slår alarm dersom brukeren for eksempel får insulinsjokk eller epilepsianfall, eller har et fall. Basestasjonen analyserer fallet og slår eventuelt alarm. Alternativt kan brukeren selv slå alarm ved å trykke på armbåndsurets alarmknapp.

GPS (Global Positioning System) kan benyttes som navigeringshjelp   av personer som kan gå seg bort eller forsvinne (f.eks. personer med med hukommelsesproblemer). GPS gir posisjonsbestemmelse og det kan defineres geografisk områder med «grenser» som knyttes til varsling dersom brukeren passerer grensen («geofensing»).

Enda et eksempel er adgangskontroll vha. digitale  låser.  For brukere med problemer i forhold til å bruke vanlig nøkkel finnes det fjernkontrolløsninger. For omsorgspersonell kan slik teknologi gir vesentlige tidsbesparelser. Det fins blant annet systemer for å bruke smarttelefonen som fjernkontroll får låsen.

En boligalarm kan ved siden av å varsle brann og innbrudd også koples til smarthusteknologi slik at lys tennes når man går inn i et rom, men også varsle om noen er i boligen dersom beboeren selv ikke er til stede – og sende ut varsel.

Smarthusteknologi

• Løsninger for omgivelseskontroll og automatikk. Klimastyring gjennom fjernkontroll eller apparater med sensorer  som sørger for justering av temperatur, belysning, solskjerming og annet.
• Multimediautstyr, blant annet fjernkontroller som kan programmeres til å erstatte flere andre fjernkontroller slik at beboer slipper med å forholde seg til én.

Robotteknologi

• Medisindispensere og medisinpåminnere med alarm og eventuell melding til omsorgspersonell eller pårørende.
• Robotassistanse gjennom roboter som gir sosial kontakt mellom brukere helsevesenet, og som for eksempel kan aktiveres ved oppringing utenfra, har kamera som kan gi oversikt over en situasjon, hjelpe til med å finne ting og annet.
• Roboter som hjelper for eksempel med rengjøring (støvsugerrobot, gulvvaskerobot, vindusvaskerobot).

Rehabilitering og avstandoppfølging

• Gjenopptrening og vedlikeholdende trening i hjemmet ved hjelp av spillkonsoll (TV- og VR-spill som forutsetter at brukeren beveger seg for å interagere med spillet).
• Styrkedrakt («exosceleton»), eller robotdrakt: en spesiell drakt til hjernens impulser, slik at den for eksempel støtter opp bevegelse i bena.
• Pasientkoffert med spesialdesignet datamaskin forbundet til medisinsk utstyr. Dette samler inn data om helsetilstanden hos en bruker, som behandlende lege kan lese og via internett ha en dialog med brukeren. Dette fører til redusert transporttid og -kostnader for behandlere, trenere og andre.
• Telemedisinsk vurdering (Personal Digital Assistent, PDA) av sår gjennom videotelefon og telemedisinsk konsultasjon. Dette er viktig bl.a. for diabetesrelaterte sår og andre meget vanskelige sår som krever spesialkompetanse.
• Avstandsoppfølging med f.eks. egenmåling av relevante verdier og kommunikajson via nettbrett vis-à-vis behandlere.
• Digitalt (natt)tilsyn (gjøres via webkamera, men vanligvis vil personen vises som en grafisk omriss av personvernhensyn).

Hjelpemidler i Hjelpemiddeldatabasen

I dette kapittelet vises løsninger fra Hjelpemiddeldatabasen under de enkelte rommene. Produktene er ofte godt illustrert. Alt er ikke teknologi, men heller hjelpemidler.

Vindfang

• Åpnere og -lukkere til dører (automatikk påmontert dører for åpning og lukking ved hjelp av manuelle- eller fjernstyrte brytere; åpnes i nytt vindu).

Entre/hall

• Se bl.a. trapper og vindfang.

Bad/WC

• Kroppsvaskere og -tørkere og annet (åpnes i nytt vindu).
• Dusjvogner (omfatter stasjonære eller bærbare bord der en person kan ligge under bading, dusjing eller bleieskifte; åpnes i nytt vindu).
• Frittstående stellebord (omfatter stasjonære eller bærbare bord der en person kan ligge under bading, dusjing eller bleieskifte; åpnes i nytt vindu).
• Veggmonterte stellebord (omfatter stasjonære eller bærbare bord der en person kan ligge under bading, dusjing eller bleieskifte; åpnes i nytt vindu).
• WC (åpnes i nytt vindu).
• Hjelpemidler for toalettbesøk (åpnes i nytt vindu).
• Seil til personløftere (seil som støtter en person som løftes i en personløfter; åpnes i nytt vindu).

Stue

• Systemer for omgivelseskontroll (omfatter systemer for fjernbetjening av utstyr; åpnes i nytt vindu).
• Vindusåpnere og -lukkere (åpnes i nytt vindu).
• Åpnere og lukkere til gardiner (automatikk montert i gardiner for å kunne trekke dem foran eller vekk fra vinduet).

Soverom

• Senger og sengeutstyr (omfatter f.eks. senger med og uten regulering av høyde og liggeflater samt løse sengebunner/støtteplater for madrass; åpnes i nytt vindu).
• Laken og madrassovertrekk (omfatter laken og madrassovertrekk med spesielle egenskaper; åpnes i nytt vindu).
• Madrasser og overmadrasser for komfort (åpnes i nytt vindu).
• Nattbord (omfatter f.eks. oppbevaringsmøbler til å ha ved siden av sengen, kombinasjoner av sengebord og nattbordskap; åpnes i nytt vindu).
• Spise- og sengebord med høydejustering (kan brukes ved spising, lesing og andre aktiviteter, og kommer enkelt inn under stoler og senger og har en hel plate; åpnes i nytt vindu).
• Senger og løse sengebunner/støtteplater for madrass uten reguleringsmulighet (omfatter senger med spesielle egenskaper som faste sengegrinder eller støttesystemer, og f.eks. høye senger; åpnes i nytt vindu).
• Senger og løse sengebunner/støtteplater for madrass med elektrisk regulering (omfatter senger og løse sengebunner med en eller flere seksjoner som kan høyde- eller vinkeljusteres elektrisk av brukeren eller av en ledsager; åpnes i nytt vindu).
• Seil til personløftere (seil som støtter en person som løftes i en personløfter; åpnes i nytt vindu).
• Taustiger og sengebånd (hjelpemidler som er festet i den ene enden, og som hjelper en person med å endre stilling ved å klatre trinnvis med hendene; åpnes i nytt vindu).
• Gardinåpnere og -lukkere (åpnes i nytt vindu).

Kjøkken

• Kjøkkenkniver og ulike redskaper med ergonomisk utforming (åpnes i nytt vindu).
• Kjøkkenmaskiner (omfatter f.eks. miksere, matmøller, manuelle og elektriske visper; åpnes i nytt vindu).
• Kombinasjonsovn med norsk tale (åpnes i nytt vindu).

Kontor

• Høyderegulerbare kontorstoler (omfatter manuelt eller elektrisk høyderegulerbare stoler med hjul, med eller uten brems og fotstøtte; åpnes i nytt vindu).

Spisestue/spiseområde

• Spiseapparater (omfatter elektrisk eller manuelt utstyr som legger til rette for at en person får spist, ved å bringe maten fra tallerkenen til munnen; åpnes i nytt vindu).
• Spisehjelpemidler (omfatter hjelpemidler som er utviklet for at personer med redusert eller ingen hånd- eller armstyrke skal kunne spise og drikke uten hjelp av andre, samt  spisehjelpemidler som eliminerer skjelvinger og begrenser ufrivillige bevegelser; åpnes i nytt vindu).
• Hjelpemidler for spising og drikking (åpnes i nytt vindu).

Veranda/balkong/terrasse

• Åpnere og lukkere til markiser og persienner (automatikk montert i gardiner for å kunne trekke dem foran eller vekk fra vinduet; åpnes i nytt vindu).

Garderobe

• Høyderegulering for garderobe og hyller (omfatter utstyr for heving og senkning av garderober og hyller; åpnes i nytt vindu).

Trapp inne/ute

• Trappeheiser med sete (omfatter trappeheiser med sitteenhet som er festet til én eller flere skinner, og som følger trappens form og vinkel: åpnes i nytt vindu).
• Trappeheiser med plattform (trappeheiser med plattform som er festet til én eller flere skinner, og som følger trappens form og vinkel, omfatter f.eks. trappeheiser for rullestoler; åpnes i nytt vindu).
• Trapper, rampemodul (omfatter deler av kjøreramper; åpnes i nytt vindu).
• Sklisikre materialer til gulv og trapper (omfatter overflatemateriale som reduserer faren for å skli og  f.eks. sklisikre tepper og fliser, badematter, dusjmatter og bånd; åpnes i nytt vindu).
• Elektriske trappeklatrere beregnet på å transportere en person opp eller ned en trapp (omfatter motorisert utstyr som betjenes av en ledsager, og som ikke er festet eller koblet til trappetrinnene, veggene eller taket i tilknytning til en trapp; åpnes i nytt vindu).
• Sikkerhetsutstyr for vinduer, trapper, heiser og løfteplattformer (åpnes i nytt vindu).

Garasje

• Utstyr for å beskytte rullestoler og brukerne mot sollys eller nedbør (omfatter f.eks. paraplyer eller kalesjer for rullestoler; åpnes i nytt vindu).
• Rullestolgarasjer (omfatter rullestol- og rullatorbokser eller garasjer som muliggjør beskyttet og sikker utendørs lagring av rullatorer og rullestoler, forlenger levetiden på disse hjelpemidlene, skjermer dem for skadeverk og tyveri, og frigjør ofte verdifullt innendørs areal; åpnes i nytt vindu).

Hjem