Universell utforming er definert i norsk lovgivning som: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.» (§ 17 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven; åpnes i nytt vindu).

I 1997 ble begrepet utdypet ved de syv prinsippene for universell utforming. Disse prinsippene er laget for både å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen.

De ble utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Centre of Universal Design ved North Carolina State University (åpnes i nytt vindu) i USA i 1997, og har vært en viktig referanse for å utarbeide universelle løsninger.

De syv prinsippene for universell utforming

1. Like muligheter for bruk

Definisjon: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
Retningslinjer:

• Gi alle brukergrupper samme muligheter til bruk. Alltid like løsninger når det er mulig. Unngå segregering og stigmatisering av brukere.
• Likeverdige hvis like ikke er mulig.
• Mulighet for privatliv, sikkerhet og trygghet for skal være tilgjengelig for alle.
• Gjør utformingen tiltalende for alle brukere.

2. Fleksibel i bruk

Definisjon: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
Retningslinjer:

• Muliggjøre ulike valg av metoder for bruk.
• Skal tjene både høyre- og venstrehåndsbruk.
• Lette brukerens nøyaktighet og presisjon.
• Muliggjøre ferdigheter som samsvarer med brukerens tempo.

3. Enkel og intuitiv i bruk

Definisjon: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
Retningslinjer:

• Eliminere unødvendig kompleksitet.
• Være i overensstemmelse med brukernes forventninger og intuisjon.
• Tjene et vidt spekter av lese-, skrive og språkferdigheter.
• Arrangere informasjonen konsist i forhold til virkeligheten.
• Muliggjøre effektive og raske tilbakemeldinger i løpet av og etter at oppgaven er utført.

4. Forståelig informasjon

Definisjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
Retningslinjer:

• Bruke forskjellige måter (bilde, verbal, taktil) for en bred presentasjon av essensiell informasjon.
• Muliggjøre adekvate kontraster mellom essensiell informasjon og deres omgivelser.
• Maksimere ”lesbarheten” av essensiell informasjon.
• Muliggjør kompatibilitet med forskjellige typer teknikker og innretninger, til bruk for mennesker med sensoriske begrensninger.

5. Toleranse for feil

Definisjon: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
Retningslinjer:

• Arrangere elementene på en slik måte at en minimaliserer farer og feil; mest brukte elementer, mest tilgjengelige; farlige elementer elimineres, isoleres eller skjermes.
• Sørge for advarsler om farer og feil.
• Sørge for anordninger for feilsikkerhet.
• Ikke oppmuntre til utilsiktede handlinger på områder som krever årvåkenhet.

6. Lav fysisk anstrengelse

Definisjon: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
Retningslinjer:

• Tillate brukeren å opprettholde nøytral kroppsstilling.
• Bruke rimelig betjeningsstyrke.
• Minimalisere gjentakende handlinger.
• Minimalisere vedvarende fysisk kraft.

7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

Definisjon: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
Retningslinjer:

• Muliggjøre en klar synslinje til viktige elementer for både stående og sittende brukere.
• At det er bekvem rekkevidde til alle komponenter for stående og sittende brukere.
• Muliggjør variasjon i hånd- og gripestørrelse.
• Tilrettelegge nok rom for bruk av hjelpemidler og personlig assistanse.

Brukermedvirkning

Universell utforming er en forutsetning for likeverdig tilgang til fysiske omgivelser, produkter, tjenester og informasjon, og for et likestilt samfunn. Det er nødvendig å gjennomføre universell utforming allerede ved planlegging og utforming av produkter og tjenester for at alle skal kunne delta og bidra i samfunnet og teknologi spiller en sentral rolle her. I tillegg til hjelpemidler som er individuelt rettet, er velferdsteknologi et viktig tillegg blant annet for å redusere behovet for hjelpetjenester.

En annen viktig faktor er å sørge for god brukermedvirkning i utvikling av løsningene. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud (Helsedirektoratet; åpnes i nytt vindu).

Kilder 

• Universell utforming: Begrepsavklaring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2007 (åpnes i nytt vindu)
• Hva er universell utforming?  Norges Blindeforbund (åpnes i nytt vindu)

Hjem

Side oppdatert 11.12.2023