Trykk på en lenke under for å gå direkte til kapittelet:
Om begrepet ‘velferdsteknologi’
Ambient Assisted Living (AAL)
Velferdsteknologiens nedslagsfelt
Tekniske løsninger som inngår i velferdsteknologi
Kategorier av velferdsteknologi
Kilder
Om begrepet ‘velferdsteknologi’
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologiske løsninger som gir økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet, og gir økt hverdagsmestring til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og tjenesteapparatet.
Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse for hverdagsteknologi og tekniske hjelpemidler. Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer. I andre tilfeller kan det være snakk om en teknologi der også tjenesteapparatet eller pårørende er involvert.
Velferdsteknologi er et begrep som vesentlig brukes i Norden. De fleste av definisjonene av velferdsteknologi stammer fra de nordiske land, og legger vekt på nytten av slik teknologi i forhold til brukerne. Men det er ikke full enighet om definisjonen av velferdsteknologi. I Danmark legges det for eksempel vekt både på brukerperspektivet og de økonomiske fordelene for samfunnet som følge av økt bruk av velferdsteknologi, sett på bakgrunn av de økonomiske utfordringer de nordiske landene vil stå overfor i fremtiden. Utfordringene omfatter demografisk utvikling (en økende aldrende befolkning), færre tjenesteytere til å ta seg av flere brukere, økt lønnspress for å sikre fortsatt tilfredsstillende rekruttering, økte eksportmuligheter for Danmark og andre samfunnsøkonomiske faktorer. Sentralt i dansk forståelse er overgang fra spesialistbruk til sluttbrukers anvendelse av løsningene.
Ambient Assisted Living (AAL)
Internasjonalt brukes begrepet Ambient Assisted Living (AAL) i større eller mindre grad synonymt med termen velferdsteknologi. Heller ikke denne termen har en fast og omforent definisjon, men en typisk definisjon er:
«AAL refers to intelligent systems of assistance for a better, healthier and safer life in the preferred living environment and covers concepts, products and services that interlink and improve new technologies and the social environment. It aims at enhancing the quality of life (the physical, mental and social well-being) for everyone (with a focus on elder persons) in all stages of their life. AAL can help elder individuals to improve their quality of life, to stay healthier and to live longer, thus extending one’s active and creative participation in the community«. (AALIANCE: Ambient Assisted Living Roadmap, 2010).
Sentralt i forståelsen av AAL er fokuset på brukernes behov og brukerkunnskaper i integrerte systemer. Applikasjonene må være funksjonelle og uten systematisk brukermedvirkning oppnår man ikke dette.
Standardisering er også et fokus (se eget valg for mer om standarder). En felles AAL-plattform basert på utvalgte standarder tillater interoperabilitet (samhandling) mellom applikasjoner (tekniske løsninger) og tjenester vil være et grunnlag for tredjeparts tjenesteutvikling og tjenesteutøvelse. Det kan også stimulere til produktutvikling på et tidlig stadium og etablering av verdikjeder som igjen styrker forretningsmulighetene når det gjelder AAL.
Et godt funksjonelt eksempel på en definisjon av velferdsteknologi som man kan ta utgangspunkt i er fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Definisjonen legger vekt på «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet», og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen uansett funksjonsevne. I tillegg ar man med hensynet til pårørende og til mulig forebyggende effekt ved bruk av teknologien. I NOUen gir man også følgende definisjon:
«Velferdsteknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»
Velferdsteknologiens nedslagsfelt
Teknologi kan forebygge risikofaktorer eler redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt. Disse tre representerer ofte en ond sirkel med store konsekvenser for de som rammes og for samfunnet for øvrig. Forebyggende tiltak som bidrar til å fjerne risikofaktorene eller redusere slike konsekvenser vil derfor være en god investering for fremtiden.
Begrepet velferdsteknologi omfatter altså tekniske løsninger og teknologi brukt i forbindelse med utøvelse og mottak og utøvelse av tjenester. Teknologien kan betegne eksisterende teknologi, produkter og tjenester men også om ny sammensetning av produkter og tjenester som deretter blir et velferdsteknologisk produkt eller tjeneste.
Målgruppen er i eldre, personer med ulike former for funksjonsnedsettelser, andre brukere av offentlige velferdsgoder og ansatte som ivaretar velferdsytelser. Teknologien er et sentralt element i alle disse definisjonene, både når det gjelder produkter og tjenester. Det kan omfatte informasjonsteknologi, materialer, utforming eller andre elementer, og teknologi som erstatter manuelt arbeid.
Mobiliteten i de velferdsteknologiske produktene og tjenestene preges av at løsningen flyttes fra bruk av spesialister til bruk av sluttbrukerne. Dersom teknologi brukes av en spesialist defineres den ikke som velferdsteknologi. Dersom løsningen brukes av sluttbrukeren får den et bredere bruksområde, for eksempel basert på ny teknologi eller nye produkter og tjenester som benyttes av sluttbrukerne.
I denne nettressursen knytter vi velferdsteknologi til funksjonalitet. Dette betyr:
- Omfang: omfatter teknologi som styrker brukernes selvstendighet, trygghet, sikkerhet. Omgivelseskontroll, selvstendig liv og sosial aktivitet – uavhengig av alder og funksjonsnedsettelser.
- Samfunnsgevinst: teknologien styrker interaksjon mellom tekniske løsninger og velferdsmessige samfunnssystemer og bidrar til fortsatt økonomisk bærekraft for velferds- og omsorgstjenestene.
- Omfatter tekniske løsninger og tjenester som benyttes av brukerne selv, og omfatter eldre og personer med nedsatt funksjonsevne samt pårørende og personale som utøver omsorgstjenester.
- Omfatter ikke medisin og råvarer til produksjon av medisin, eller aktiviteter som foregår på sykehus i behandlingsøyemed eller teknologi som støtter administrative systemer.
Tekniske løsninger som inngår i velferdsteknologi
Velferdsteknologi refererer på det tekniske området til sensitive elektroniske omgivelser som responderer på tilstedeværelsen av personer gjennom intelligente brukergrensesnitt som er grunnlaget for et selvstendig liv for brukerne.
Teknologien som brukes skal:
- være integrert
- være fordelt i omgivelsene eller direkte integrert i andre apparater eller for eksempel i møbler (som sensorer i seng osv.)
- være skreddersydd til den enkelte brukeren
- gi respons til brukeren og brukerens omgivelser
- kunne forvente brukerens ønsker så langt det er mulig
Ved siden av disse egenskapene skal tekniske og funksjonelle faktorer integreres på en slik måte at man tar hensyn til brukerbehov og brukernes (forhånds)kunnskap — et viktig element ved universell utforming og brukermedvirkning. Brukerne beveger seg normalt mellom ulike steder — forskjellige rom, hjemmet, bilen, arbeidssted, butikker, utendørs osv. — i løpet av dagen. Dette stiller store krav til interoperabilitet mellom de tekniske løsningene, og at disse er integrerte.
Slik teknologi omfatter helt ulike elementer som brukergrensesnitt, sensorteknologi, mikroelektronikk, programvare, internett og nettverksteknologi, energi, kontroll- og monitoreringsteknologi og robotteknologi.
Tekniske løsninger innen velferdsteknologi omfatter flere områder. Selv om mye av teknologien allerede eksisterer og også benyttes på andre områder enn velferdsteknologi, vil ny teknologisk utvikling spesielt rettet mot slik bruk være sentralt å følge med henblikk på universell utforming.
Et annet aspekt er å trekke grense mellom hva som skal regnes som velferdsteknologi og som tekniske hjelpemidler eller kompensasjonsteknologi, altså tekniske og andre løsninger som er direkte knyttet mot individet.
Kategorier av velferdsteknologi
Universell utforming er et aspekt som berører mange sider av disse. Det er mange ulike områder som dekkes av begrepet velferdsteknologi. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg tar utgangspunkt i kategoriseringen til CASTs (Center for Aging Services Technologies), som er:
- Hovedkategori 1: Trygghets- og sikkerhetsteknologi
- Hovedkategori 2: Kompensasjons- og velværeteknologi
- Hovedkategori 3: Teknologi for sosial kontakt
- Hovedkategori 4: Teknologi for behandling og pleie
Kilder
- SINTEF Rapport A9621 Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren. SINTEF, 2009.
- NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet, 2011.